Er du ikke kreativ, sier du?

Er du en av dem som savner å være mer kreativ? Eller er du blant dem som anser seg selv for ikke å være kreativ? Jeg har en fornemmelse av at vi mennesker kategoriserer oss selv som den ene eller den andre – den lengselsfulle kreative, eller den som ikke er kreativ. Hvordan kan vi få mer kreativitet inn i hverdagen?

Jeg tror at alle mennesker er kreative. Vi har bare ikke blitt enige om hva det egentlig vil si å være kreativ. Jeg kjenner særlig kreativiteten boble når jeg eksponerer meg for nye ting.

Jeg kjente det da jeg besøkte Picasso-museet i Antibes i sommer. Jeg kjente det da jeg utforsket de trange gatene i Cannes’ gamleby. Jeg kjente det da jeg studerte menneskene som passerte kafébordet mitt i Saint Paul-de-Vence.

Alt det nye trigger nysgjerrigheten min. Jeg blir full av spørsmål. Og der jeg ikke oppdager sammenhenger og svar, begynner jeg å dikte. Men det forutsetter at jeg ikke forsøker å få til noe annet samtidig. Kreativitet krever et visst mentalt rom.

Når jeg coacher deg, inviterer jeg deg til å være kreativ

Det du forteller gjør meg nysgjerrig. Så jeg stiller spørsmål du kanskje ikke har tenkt over før. Du går på oppdagelsesferd. Og må tenke nye tanker, se nye sammenhenger. Og der du ikke har umiddelbare svar, må du dikte muligheter.

Jeg har ikke møtt et eneste menneske som ikke klarer det. Som ikke er kreativt. Min viktigste oppgave som coach er å være nysgjerrig på dine vegne, og skape rom for kreativiteten din.

Jeg har lenge hatt lyst til å lære mer om fenomenet kreativitet. I flere måneder har en skinnende rød fagbok på feltet stått og glist til meg fra bokhylla over PC-skjermen min. Nå har jeg endelig fått tid til å lese den, og den trigger masse faglig kreativitet i meg. Forfatteren er Mihaly Csikszentmihalyi, professoren i psykologi som også gjorde banebrytende forskning på flytsonen (flow).

Du vet, den deilige følelsen av å bare bli ett med det du holder på med

Enten det er å lese en fengslende roman. Eller det er å finne rytmen på langrennsskiene. Eller det er en meningsfull oppgave på jobb som får deg til å glemme å spise lunsj. Noe du kanskje synes er - ja, kreativt!

Forresten åpner jeg kurset Finn din flytsone om et par uker. Hvis du setter deg på venteliste nå, vanker det ekstra goodies til deg om du kjøper kurset før åpning.

Sett deg på uforpliktende ventelisten her, så får du mer informasjon.

Kreativitet og flytsonen har mye med hverandre å gjøre

Når vi lengter etter å være kreative, tror jeg også vi lengter etter å være i flyt. Å skape noe for skapergledens egen skyld. Jeg tror alle mennesker synes det er meningsfullt å skape noe.

Det jeg får mest flyt av nå om dagen, er å skrive. I sommer har jeg fått lyst til å fortsette på romanen jeg skriver på. Den har ligget brakk i flere år. Jeg har tatt ut veldig mye av kreativiteten og skrivetrangen i jobben min (heldigvis!). Men nå er det på tide å dikte mer igjen.

For å komme i flyt, bruker jeg ofte instrumental musikk. Og jeg har laget en egen spilleliste til romanen jeg holder på med. Den heter Anja og Anders, etter hovedpersonene i romanen.

Du finner spillelisten her. Den er veldig preget av at jeg elsker filmmusikk.

Mitt egentlige instrument er piano. Jeg begynte å spille da jeg var fem år gammel hos en av landets beste pianolærere. Hun oppdaget snart at jeg hadde absolutt gehør, og forventningene til meg var store.

Jeg taklet det ikke. Jeg hadde forferdelig sceneskrekk, og de svette fingrene mine skled av tangentene under konsertene.

Mange kreative talenter havner på prestasjonsangstens skraphaug

Jeg ga meg da jeg var 15, til lærerens store skuffelse. Siden har jeg skammet meg for å kaste bort talentet mitt. Som om jeg har sviktet noen. Det føles som et moralsk ansvar å bruke talentet når jeg først har fått det. Har du det sånn med talentet ditt?

Nå er det så lenge siden jeg har spilt, at jeg ikke lenger kommer i flytsonen straks jeg tar i pianoet, sånn som jeg pleide. Det er trist. For jeg likte å spille for spillingens egen skyld. Da jeg var ti år gammel, begynte jeg å komponere sanger selv. Drømmen ble etter hvert å komponere filmmusikk. Sånn ble det ikke.

Men jeg finner tilbake til den samme skapergleden i skrivingen. Og det er filmmusikk som hjelper meg i gang. På et vis går spillingen og skrivingen ut på ett. Det handler om å formidle noe. Filmmusikk er den usynlige fortelleren i filmspråket. Nå hjelper den meg å fortelle i det språket jeg håper kan bli litteratur.

I sommer har jeg lyttet til Anja og Anders-spillelisten. Og kreativiteten bobler.

Så kom jeg til å tenke på deg som tror du ikke er kreativ

Lytt til denne spillelisten, og fortell meg hva som skjer i deg.

Ikke mens du holder på med noe annet. Lytt for lyttingens egen skyld. Du må skape rom for kreativiteten din. Stikk airpods’ene dine i ørene, legg deg på sofaen, lukk øynene og trykk "Play". Hva skjer?

For jeg tror at noe kommer til å skje! Jeg tror du kommer til å få noen følelser, som genererer tanker. Du kommer til å få noen indre bilder, eller nye melodier. Kanskje til og med bruddstykker av en fortelling. Du kommer til å dikte.

Og der har du den. Kreativiteten din!