Overmoden for nye utfordringer — men krymper deg likevel når sjansen byr seg?

I ukene før jul tenkte du kanskje: Bare det blir ferie nå, så blir alt så mye bedre. Men her er du, tilbake på kontoret, og jobben føles like blytung som i høst. Please, ikke nok et år med mer av det samme! Du er klar for å ta et steg opp. Men så kommer tvilen…

Jeg har faktisk ikke sett maken til trafikk for å laste ned min gratis motivasjonsguide! Så du er ikke alene om å kjenne at noe må skje i disse dager. Kanskje tenkte du noen modige tanker i julen. Det nye året får oss til å ta rev i seilene. Jeg får alltid en liten oppsving i forespørsler om coaching i januar.

Noen ganger trenger jeg som coach litt coaching selv. Og som den nerden jeg er, brukte jeg juleferien til å eksperimentere med kunstig intelligens. Jeg trengte et speil, fordi jeg har hatt en plagsom følelse en stund. Kanskje du kjenner deg igjen?

Følelsen av å ha vokst ut av rollen din

Følelsen av at tiden for neste steg i arbeidslivet er overmoden. Du trenger nye utfordringer. De trange skoene du går i gir deg gnagsår.

Men så ser du kanskje på jobben du har i dag som utgangspunkt for neste steg. Og så får den deg til å krympe tilbake til den versjonen du var for fem år siden, da du tok jobben. Fordi stillingsbeskrivelsen er den samme som den gang. 

Hvordan oversetter du følelsen av å ha vokst til en historie om kompetanse som både du og andre (les: arbeidsgivere/oppdragsgivere/kunder) tror på? 

Jeg har drevet bedriften min i snart seks år. Det har vært det mest lærerike og utviklende enkeltprosjektet jeg har eksponert meg for i hele mitt liv.

Men jeg har sittet her alene på hjemmekontoret, uten kolleger i det daglige å speile meg i. Uten en leder som gir meg feedback.

Hva har jeg egentlig lært?

Det er her KI og ChatGPT kommer inn. Og med mye sparring fram og tilbake har jeg fått hjelp til å formulere et nytt narrativ om hvem jeg er i arbeidslivet. 

Jeg skal fortelle i en annen artikkel om hvordan jeg faktisk gjør dette på en forsvarlig måte med ChatGPT. Enn så lenge håper jeg at mine oppdagelser kan tjene som eksempel for deg. 

Jeg ser nemlig gang på gang i coaching — og jeg er skyldig på alle punkter selv — at vi har en tendens til å gjøre kunnskapen og erfaringen vår mindre enn den er! Bagatellisere den. Undervurdere den. 

Og sånn kan vi bare ikke holde på! 

Når jobben holder deg fast i en gammel versjon av deg selv

Her er noen typiske tanker jeg lenge har hatt, og måter jeg har omtalt bedriften min på. Som jeg har trodd på som sant. Men som har gått ut på dato, og som forminsker erfaringen og kompetansen min: 

“Jeg driver den lille bedriften min.”

Sant nok. Men den lille bedriften har dratt inn flere millioner kroner.

“Jeg er stressmestringscoach.”

Sant nok. Men jeg har de siste årene primært vært executive coach (toppleder-coach). Det har ikke vært et bevisst strategisk valg. Det har bare skjedd, gradvis. Markedet skjønte før meg at jeg var moden for det — typisk!

“Jeg er i startgropa.”

Sant nok — bedriften min har stort vekstpotensial. Men jeg har gjennomført seks iterasjoner av signaturkurset mitt, og posisjonert meg som coach og bedriftskonsulent på en tydelig måte. Bedriften har holdt seg flytende i snart seks år. De fleste bedrifter dør etter to.

“Jeg lærer andre det jeg selv trengte å lære for å få det bra på jobb.”

Sant nok. Men i realiteten har det betydd å nerde ned i en rekke kurs og tusenvis av boksider om arbeids- og organisasjonspsykologi, positiv psykologi, selvledelse, coaching og mindfulness.

Hvorfor flinke folk ofte spiller seg selv små

Åh, jeg gråter blod over alle de kvinnene jeg kjenner som holder på sånn som meg! Som ikke eier nivået på kunnskapen og arbeidserfaringen sin! 

(Hei, kjære mann som leser dette, og som kanskje også er skyldig i å spille deg selv liten. Jeg ser deg.)

Av og til trenger vi et speil. Som coach speiler jeg mennesker hele tiden. Jeg beskriver hva jeg ser i dem jeg coacher, som de kanskje ikke ser selv.  

Hele livet har du blitt speilet av omgivelsene dine. Speilene har vært med på å forme din historie om hvem du er. Men så hender det jo at disse speilene har gått ut på dato. De forteller ikke lenger noe sant — eller har aldri fortalt noe sant! — om hvem du er.

Du kan redigere historien om deg selv, så lenge du får løpende speiling. 

Du er ikke umotivert – du er sannsynligvis overmoden

Hvis du sitter med en sterk følelse av at rollen du har i jobben din i dag er blitt for trang, du er klar for mer… Vel, så ta den følelsen på alvor. Ikke vent. Du er sannsynligvis på overtid allerede. 

Forskerne Dunning og Krüger har bevist at jo mer inkompetent du er, jo mer overvurderer du kompetansen din. Og motsatt. 

Men ikke la styrken som kritisk tenkning er få overslag, så du spiller deg selv mindre.  

Arbeidslivet trenger sårt at du tar steget opp på det nivået kunnskapen og erfaringen din tilsier at du hører hjemme. 

Og du vet kanskje smertelig godt at motivasjonen din trenger det også. 

Tre spørsmål hvis rollen din har blitt for trang

Så nå får du litt coaching: 

• Hvilke deler av jobben du har i dag har du sant å si vokst fra?
• På hvilke områder har du en tendens til å spille deg selv liten?
• Hva skal den nye historien om hvem du er i arbeidslivet være?
  
  

Varm hilsen,

Kristin💜

***

Kort oppsummering:

Denne teksten handler om manglende motivasjon i jobben, følelsen av å ha vokst ut av rollen sin og hvorfor flinke, pliktoppfyllende mennesker ofte spiller egen kompetanse mindre enn den er. For deg som er overmoden for nye utfordringer.

Vanlige spørsmål:

Hvorfor mister jeg motivasjonen i jobben?

Motivasjon avhenger av din opplevelse av mening, autonomi, kompetanse og tilhørighet. Du må gjøre noe som er viktig for deg. Du må få sette personlig preg på jobben. Dessuten bør det være en god match mellom din kompetanse og personlige ferdigheter, og oppgavene du får. Og du må føle tilhørighet.

Hva betyr boreout?

Boreout beskriver stress og mistrivsel som oppstår når du er understimulert, eller av andre årsaker ikke får komme til din rett i jobben. Denne formen for stress er like alvorlig, men kommer mer snikende, enn burnout-stress, som kommer av ubalanse mellom krav og ressurser.

Er det normalt å tvile på egen kompetanse?

Ja. Forskning viser at flinke, kritisk tenkende mennesker ofte undervurderer seg selv. Mens inkompetente mennesker ofte overvurderer seg selv. Dette kalles Dunning-Kruger-effekten.