Med hjerte for jobben

Begrepet “selvledelse” fikk en boost under pandemien, der vi satt på hjemmekontor og måtte ta større regi på arbeidshverdagen selv. Men selvledelse er mer enn bare det å få gjort det du skal under stor frihet.

Selvledelse handler om å forbedre egne arbeidsmetoder, utvikle tankesett som øker prestasjonsevnen din, og bli god til å motivere deg selv. Hvem vil vel ikke beherske disse kunstene - pandemi eller ei? Derfor omtaler jeg her tre ganske ulike bøker om selvledelse som alle er verdt å lese.

Stephen R. Covey: The 7 Habits of Highly Effective People

Dette er en klassiker innen selvledelseslitteraturen. Den kom ut første gang i 1989, og er regnet som en av de mest innflytelsesrike bøkene innen ledelse. De syv gode vanene, som er prinsippene boken kretser rundt, er tidløse og relevante under mange forskjellige omstendigheter. Boken gir deg et praktisk rammeverk for hvordan du lever...

Et nytt år er her, og kanskje har du blitt enig med deg selv om at du ikke skal ha noen nyttårsforsetter i år (klok av skade)? Men så sier en liten stemme bak i hodet ditt at ok, men du må bli mer effektiv på jobb? Eller du vil spise mer plantebasert? Her får du en velprøvd måte å formulere mål på, som øker sjansene for at du faktisk når målene dine.

Godt nyttår, kjære leser! Jeg håper du har hatt en fin jule- og nyttårsfeiring. Nå er vi tilbake til hverdagen, og du er kanskje godt i gang med nyttårsforsettene dine? Jada, jada, hvorfor vente til 1. januar med å sette nye forsetter ut i livet, 1. januar er bare den første dagen i året fordi vi har blitt enige om det, hver eneste dag i året er en anledning til å bli en bedre versjon av seg selv, hvorfor vente til 1. januar, hvorfor vente til mandag, liksom?

Det...

Skal du trives i jobben din, er det viktig at du får bruke de største styrkene dine. Kanskje er du så heldig at du har en sånn jobb i dag. Du elsker jobben din! Men kanskje har du også erfart at du av og til, uten å merke det, passerer en grense? Det blir for mye av det gode. Og så koster jobben mer enn den smaker. Hvorfor skjer det? Og hvordan unngår du det?

Personlige styrker er ikke det samme som faglig kompetanse. Personlige styrker er de evnene du har som er typisk deg. Dette er ikke noe du har lært som et skolefag. Det faller deg naturlig å bruke styrkene dine, særlig i møte med nye situasjoner. Da er styrkene gjerne det du faller tilbake på, det trikset som alltid funker. Du får til og med energi av å bruke styrkene dine. Og her er vi ved det som også kan skape problemer. Men mer om dette snart. Først vil jeg gi deg noen eksempler på personlige styrker, så du...

I flere av samtalene jeg har hatt med både venner og coaching-klienter etter sommerferien har jeg hørt at: «Det føles blytungt å skulle gå tilbake til kontoret.» Null motivasjon, ingen energi og en generell følelse av tomhet er forklaringen. Det gjør meg som coach nysgjerrig. Hva har egentlig skjedd med følelsene våre for jobben under pandemien?

I denne bloggen tar jeg meg den frihet å spekulere i hvilke konsekvenser pandemien har hatt for jobbmotivasjonen vår. La oss ta tomhetsfølelsen først. Organisasjonspsykologen Adam Grant fikk mye oppmerksomhet for sin artikkel There’s a Name for the Blah You’re Feeling: It’s Called Languishing. Artikkelen ble publisert i New York Times i april i år. Der skriver han:

«Languishing is a sense of stagnation and emptiness. It feels as if you’re muddling through your days, looking at your life through a foggy...

Når du kjøper coachingtjenester, investerer du i din personlige og profesjonelle utvikling. Men vet du ikke hva coaching er, er det vanskelig å vite hvilken coach du skal velge, og hvilke resultater du kan forvente. Her får du et oversiktsbilde av coaching, og noen tips til hvordan du velger coach.

Coaching er et verktøy du kan bruke i ditt personlige og profesjonelle utviklingsarbeid. Det er særlig egnet til å gi deg større selvinnsikt, utvikle iboende ressurser i deg, og forankre motivasjon for endringer du vil få til. Som coach er jeg ekspert på en kommunikasjonsform som skaper refleksjon hos deg. Jeg bruker blant annet spørsmåls- og lytteteknikker, speiling, hypoteser og tankeeksperimenter som får deg til å reflektere. Slik lærer og forstår du mer av deg selv på et område du selv har valgt som utgangspunkt for coachingen. Coaching er med andre ord ikke en...

Å prioritere godt på jobb og klare å bremse når du kjenner adrenalinet pumpe rundt i blodårene dine, er viktige ferdigheter. Men stress kan også komme fra mistrivsel. Her får du litt innsikt i hva du trenger for å trives.

Lenge var forskning på hva som gjør livet ditt godt å leve et forsømt område innen psykologien. Den hadde først og fremst vært opptatt av sykdom og reduksjon av lidelse. I 1998 lanserte Dr. Martin E.P. Seligman begrepet “positiv psykologi”, som en motvekt til den tradisjonelle psykologien. Den positive psykologien har som ambisjon å utvikle en vitenskapelig teori for trivsel. Det handler om hva folk flest trenger for å ha det bra, på tross av alle utfordringer livet kaster i fanget på oss. 

Livsmestring

Livsmestring har fått en stadig større plass i skolen. Men du og jeg - vi lærte jo ikke på skolen hva...

«Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor.» Dette er det mest vanlige utsagnet jeg hører som coach og karriereveileder. Og jeg møter som regel mennesker som har bikket 35 eller til og med 45. Så for dem haster det å ta et valg. Eller gjør det det?

«Jeg misunner så dem som alltid har visst hva de ville bli.» Slik går visa som regel videre. Fordi jeg jobber særlig med stressutfordringer, kan jeg ikke unngå å legge merke til hvor mye stress som skjuler seg bak denne uttalelsen. All famlingen og følelsen av å ikke få helt dreisen på karrieren sin, eller til og med livet sitt. Presset man kjenner på når man omsider skal ta et endelig valg. For noen er det mye enklere å velge ektemann enn å velge karriere.

Bortkastede studier

Jeg har selv vært en av dem som skulle ønske hun hadde et kall....

Opplevelse av mening er en av de viktigste ingrediensene i et godt liv – også i et arbeidsliv. Raske endringer kan utfordre opplevelsen vår av mening i arbeidet. Men det er mulig å skape mer mening selv. Her lærer du hvordan.

Det var første gang jeg var i Berlin, og studentbudsjettet mitt tillot kun et overnattingssted som lå litt utenfor bykjernen. Hver kveld da jeg slepte de trøtte turistbeina mine inn på U-Bahn, tilbake til periferien, kom den samme mannen løpende inn i vognen jeg satt i. Straks dørene smalt igjen, ropte han av full hals:

- NÄCHSTE STATION: FRIEDRICHSTRASSE!

Bare sekunder etter ga en automatisert stemme på banen nøyaktig samme beskjed over kommunikasjonsanlegget. Vel å merke så ikke mannen ut til å være ansatt av U-Bahn. Framtoningen hans antydet heller at han var en av Berlins løse fugler. Men der jeg satt og så den samme hendelsen...

Noen av oss tok en vesentlig større del av dugnadsjobben enn andre i 2020, og kan trenge en pust i bakken. Men mange av oss har også vokst med utfordringene covid-19 førte med seg. Kanskje byr det på nye muligheter?

Min første ordentlige jobb var som frilansjournalist for avisa Varden. Jeg var 18 år og skulle ytre meg på lederplass i ungdomsbilaget deres. Jeg har mange meninger, men å skulle mene noe i offentligheten har alltid skremt meg. Minst en gang i uka (oftere etter covid-19) takker jeg politikere og andre ledere i mitt stille sinn for at de har sine meningers mot og skaper debatt. At de tør å ta beslutninger, noen ganger feil beslutninger, og står i stormen etterpå. Det må man tåle som leder.

Flesket feigt til

I lederen min flesker jeg til med «Død over nyttårsforsettene». Ikke akkurat noen kontroversiell meningsytring, men for 18-åringen i meg var det...

Forskningen innen den positive psykologien har vist at bare vi mennesker får bruke styrkene våre, er sjansene gode for at vi har det bra og presterer bra. Men vet du hva dine største styrker er? Her får du tre coachende spørsmål som skal gi deg større klarhet i dette.

Når vi snakker om stress, snakker vi ofte om det i betydningen at vi har for mye å gjøre. At vi lider overbelastning. Men stress kan også komme av feilbelastning og underbelastning. Richard Lazarus var en banebrytende forsker og professor i psykologi ved Berkeley. På sekstitallet presenterte han en definisjon på stress som er i bruk den dag i dag:

Stress er en ubalanse mellom opplevde krav og opplevde ressurser.

Lazarus tegnet gjerne en vippemodell eller domplehuske med krav på den ene siden, og ressurser på den andre. Nøkkelordet er ubalanse. Stress kan oppstå som en ubalanse mellom ressurser og krav –...