Med hjerte for jobben

Jeg vet jeg burde ha skrevet denne bloggen for lenge siden. Men jeg tar meg selv i å utsette og utsette. Jeg er ikke alene om å holde på slik. Ifølge forskningen prokrastinerer 95 prosent av oss, og de resterende fem prosentene blir beskyldt for å lyve når de sier de ikke prokrastinerer. Hvorfor prokrastinerer vi? Og hva skal til for at vi får ut fingeren?  

Prokrastinering er noe de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Den kanadiske forfatteren og forskeren Tim Pychyl har fordypet seg i fenomenet prokrastinering. I boken hans Solving the Procrastination Puzzle: A Concise Guide to Strategies for Change definerer han prokrastinering slik:

«Procrastination is the voluntary delay of an intended action despite the knowledge that this delay may harm the individual in terms of the task performance or even just how the individual feels about the task or him- or herself. Procrastination is a needless voluntary delay.»

Et...

Der sitter du, og lurer på hvordan det har seg at kollegaen din aldri virker stresset. Hun går hjem fra kontoret til vanlig tid og klager aldri over å ha for mye å gjøre. Mens du sitter med kveldsarbeid hver dag, og føler aldri at du blir helt ferdig med jobben. Og det til tross for at dere har samme stilling. Hva er det som gjør at dere to opplever arbeidssituasjonen så ulikt? 

Hvis jeg forteller deg at du har alltid et valg – hva tenker du da? Er du enig? Eller tenker du at det i så fall er en sannhet med modifikasjoner? Her kommer en tilståelse: Med min personlige historie med stress friskt i minnet, har jeg fortsatt litt lyst til å himle med øynene når jeg hører folk si: «Jeg velger å ikke la meg stresse.» Som om det ikke var tøft nok fra før å oppleve stress! Er det jeg som velger å la meg stresse også nå, liksom? Her om...

«Jeg vet jeg burde lære meg å gi litt mer f.» Sårbarheten lyser av dem jeg møter i coaching for stress, som har blitt fortalt gjentatte ganger at de må lære seg denne kunsten – å gi litt mer f. De vet det så godt, men får det bare ikke til. Jeg er en av dem som ikke får det til. For å være ærlig har jeg ikke lyst til å gi f! Jeg har lært meg noe som funker bedre, og som jeg vil dele med deg.

Jeg var 17 år gammel og grein over naturfagsbøkene, overbevist om at jeg ikke kom til å klare prøven vi skulle ha. Og faren min, han som har lært meg hva betingelsesløs kjærlighet er, sa:

- Om bare du kunne lære deg å gi litt f…, Kristin!

Det var første gang han sa det, og han har sagt det veldig mange ganger siden, når jeg har vært fra meg av bekymring for et eller annet. Nå har jeg blitt 43 år...

Du vet sikkert at kronisk stress kan få uheldige konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen din. Faktisk finner du stress som en mulig rotårsak til så å si alle livsstilssykdommer. Men hvordan henger egentlig din helse og stress sammen? Hva skjer i kroppen ved stress? Og hva kan du gjøre for å hindre at stress blir kronisk?

I mediene ser jeg at stress blir omtalt som den nye folkesykdommen. Jeg er en språknerd. Og jeg er ikke så sikker på at vi er tjent med en sånn språkbruk – å kalle stress den nye folkesykdommen. Å oppleve stress fra tid til annen er helt normalt. Stress i seg selv er ikke farlig. Så skal det være sagt at kronisk stress kan føre til sykdom. Men det blir feil å kalle stress en sykdom. Språk skaper virkelighet. Hvis vi ukritisk slenger om oss med ord som egentlig ikke passer, kan det gi oss et bilde av virkeligheten som ikke stemmer...

Et nytt år er her, og kanskje har du blitt enig med deg selv om at du ikke skal ha noen nyttårsforsetter i år (klok av skade)? Men så sier en liten stemme bak i hodet ditt at ok, men du må bli mer effektiv på jobb? Eller du vil spise mer plantebasert? Her får du en velprøvd måte å formulere mål på, som øker sjansene for at du faktisk når målene dine.

Godt nyttår, kjære leser! Jeg håper du har hatt en fin jule- og nyttårsfeiring. Nå er vi tilbake til hverdagen, og du er kanskje godt i gang med nyttårsforsettene dine? Jada, jada, hvorfor vente til 1. januar med å sette nye forsetter ut i livet, 1. januar er bare den første dagen i året fordi vi har blitt enige om det, hver eneste dag i året er en anledning til å bli en bedre versjon av seg selv, hvorfor vente til 1. januar, hvorfor vente til mandag, liksom?

Det...

Teknologi har som formål å forbedre og forenkle livene våre. Men hvis du spør folk flest hva de tror bidrar til stress, vil e-post, mobiltelefon og digitalisering få en del av skylden. Hva kan du gjøre for å sikre at teknologien blir din venn, heller enn fiende i jobben med å mestre stress?

Jeg er sikker på at du i hvert fall av og til takker teknologien vi omgir oss med for alle mulighetene den gir. Men du har kanskje også erfart, og jeg ser hos dem jeg coacher, at all denne fancy teknologien kan dra med seg en del negativt stress. Så teknologien kan virke mot sin hensikt, og forringe og komplisere livene våre. Det er gjort en del forskning i Norden på hvilken rolle ny teknologi spiller for trivsel og psykososiale forhold på arbeidsplassen. Og denne forskningen har States arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) samlet i en rapport. Rapporten viser at to årsaker til stress kommer fra...

Anja nevner ikke stress som grunnen til at hun oppsøker meg for coaching. Hun vet ikke helt hva det er, men noe føles veldig feil. Snart orker hun ikke gå på jobb mer. Hvordan havnet hun her? Hun som pleide å være flink. Nå kan hun ingenting lenger.

I virkeligheten heter hun selvfølgelig ikke Anja. Og selv om hvert menneske jeg coacher er unikt, er ikke opplevelsen deres av stress unik. Anjas situasjon er typisk for mange av dem jeg møter, og felles for disse caoching-klientene er at de ikke nødvendigvis har forstått at det er stress de kjenner på – før det begynner å bli alvor. Stress kan vise seg på mange måter, og noen måter er vi mer oppmerksomme på enn andre.

Ubalanse mellom krav og ressurser

Når vi tenker på stress, tenker vi gjerne at vi har for mye å gjøre. Vi er overbelastet. Men stress kan også komme av feilbelastning...

Skal du trives i jobben din, er det viktig at du får bruke de største styrkene dine. Kanskje er du så heldig at du har en sånn jobb i dag. Du elsker jobben din! Men kanskje har du også erfart at du av og til, uten å merke det, passerer en grense? Det blir for mye av det gode. Og så koster jobben mer enn den smaker. Hvorfor skjer det? Og hvordan unngår du det?

Personlige styrker er ikke det samme som faglig kompetanse. Personlige styrker er de evnene du har som er typisk deg. Dette er ikke noe du har lært som et skolefag. Det faller deg naturlig å bruke styrkene dine, særlig i møte med nye situasjoner. Da er styrkene gjerne det du faller tilbake på, det trikset som alltid funker. Du får til og med energi av å bruke styrkene dine. Og her er vi ved det som også kan skape problemer. Men mer om dette snart. Først vil jeg gi deg noen eksempler på personlige styrker, så du...

Ikke sjeldent fører stress til at de jeg coacher ender med å bytte jobb. Noen gjør til og med et helt karriereskifte. Hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt stress? Og vil det hjelpe å bytte jobb?

Denne artikkelen ble først publisert i AW Magazine - The Pivot Issue.

Du kan også lytte til denne artikkelen som en podcast på Apple Podcasts (iTunes) eller Spotify. Podcasten heter Med hjerte for jobben.

Min venn, kokken, sparker til søppelspannet så lokket skvetter. Banner fordi hvitløken allerede freser i stekepannen, og han er ikke ferdig med å kutte opp alle tomatene som også skal i pannen. Jeg betrakter ham, forbløffet over å se ham slik her. Det er langt fra første gang han har mistet besinnelsen på et kjøkken. Men her hjemme på kjøkkenet mitt er det bare oss to. En helt vanlig onsdag kveld i januar. Spaghetti pomodoro, enkelt og greit....

En utbredt forestilling om mindfulness-øvelser som meditasjon og kroppsscanning er at de skal virke avslappende. Når du så ikke opplever den effekten, gir du kanskje opp i den tro at du ikke får det til. Men da går du glipp av noe av det mest verdifulle mindfulness har å by på.

Bruken av mindfulness blir stadig mer utbredt både i skolen, i helsetjenester og i arbeidslivet. Mindfulness-praksis har en rekke fysiske og psykiske helsegevinster som er dokumentert i forskningen. Ikke minst er praksisen et nyttig verktøy du kan bruke i hverdagen for å ta gode valg, i tråd med det som er riktig og viktig for deg. En av Vestens pionerer innenfor mindfulness, Jon Kabat-Zinn, definerer i boken Livets katastrofer mindfulness på følgende måte:

Mindfulness er det bevisste nærvær som oppstår når man med vitende og vilje og uten å dømme er til stede i øyeblikket....