Med hjerte for jobben

«Jeg vet jeg burde lære meg å gi litt mer f.» Sårbarheten lyser av dem jeg møter i coaching for stress, som har blitt fortalt gjentatte ganger at de må lære seg denne kunsten – å gi litt mer f. De vet det så godt, men får det bare ikke til. Jeg er en av dem som ikke får det til. For å være ærlig har jeg ikke lyst til å gi f! Jeg har lært meg noe som funker bedre, og som jeg vil dele med deg.

Jeg var 17 år gammel og grein over naturfagsbøkene, overbevist om at jeg ikke kom til å klare prøven vi skulle ha. Og faren min, han som har lært meg hva betingelsesløs kjærlighet er, sa:

- Om bare du kunne lære deg å gi litt f…, Kristin!

Det var første gang han sa det, og han har sagt det veldig mange ganger siden, når jeg har vært fra meg av bekymring for et eller annet. Nå har jeg blitt 43 år...

Er du vant til å være flink i alt, er det et hardt slag for selvbildet å erfare at alle tidligere strategier for suksess plutselig feiler. Du vet at du har mer enn nok faglig kompetanse, men av en eller annen grunn føler du deg liten og usynlig i jobben. Hva er det egentlig som skjer?

Jeg har alltid elsket å gå på skolen. Hvert år når vi skriver august, kjenner jeg det samme rushet. Den samme impulsen til å kjøpe nye notatbøker og penner, planlegge gode studierutiner og stille pensumbøkene sirlig opp på pulten min. Studieåret er fortsatt en bankende rytme i kroppen min, 15 år etter at jeg ble uteksaminert fra fulltidsstudier. Når hjertet endelig innhenter hodet, og det går opp for meg at jeg ikke skal tilbake til Blindern i år heller, setter kjærlighetssorgen inn. Hvert år.

Skolen som mestringsarena

Hvorfor denne intense kjærligheten til utdanning?...

Alle er enige om at det både er uunngåelig og lærerikt å gjøre feil. Likevel tar frykten for å gjøre feil strupetak på manges karriere. Og denne frykten er slu. Den kler seg gjerne ut som andre problemer. Så hvordan få has på den? 

Jeg møter mange mennesker som vil ha mye ut av karrieren sin. De er faglig dyktige, de ønsker seg ansvar og innflytelse, og de trenger kontinuerlig læring og utvikling for å trives. Så det er en skjebnens ironi at mange av disse menneskene kjenner på en stor frykt for å gjøre feil. Ikke alle identifiserer årsaken til usikkerheten og rastløsheten de kjenner på i jobben sin som nettopp det - frykten for å gjøre feil. De peker gjerne på omgivelsene sine. En leder som ikke har tillit. Kollegaer som ikke gidder å engasjere seg. Her er et typisk scenario.

Det begynner med et ønske om...

Hun kvier seg for å si det. Det kan jeg se på hele henne. Det er liksom ikke sånt man bør si, ikke sånn man bør føle. Selvfølgelig kommer familien først! Hun vet egentlig at hun ikke er alene om å kjenne på en slags urett ved dette. Likevel er det vanskelig.

Når hun bestiller coaching, sier hun at hun ønsker å ta litt grep om karrieren sin, få hjelp til å finne ut av hva hun vil. Det er på tide nå. Hun blir jo ikke yngre med årene. Jeg tar en titt på CV’en hennes. Høyere utdanning, renommerte arbeidsgivere. Hun har stort sett steget i gradene hele veien. Men den nyeste stillingen på CV’en hennes får meg til å stusse. Hva skjedde?

Hjemme er alt bra

- Noen ganger blir jeg bare litt nedstemt.

Denne innrømmelsen sitter langt inne. Hun underdriver. Og hun sier ingenting om frykten jeg aner skyggen av. Frykten for at hun...

Noen av oss tok en vesentlig større del av dugnadsjobben enn andre i 2020, og kan trenge en pust i bakken. Men mange av oss har også vokst med utfordringene covid-19 førte med seg. Kanskje byr det på nye muligheter?

Min første ordentlige jobb var som frilansjournalist for avisa Varden. Jeg var 18 år og skulle ytre meg på lederplass i ungdomsbilaget deres. Jeg har mange meninger, men å skulle mene noe i offentligheten har alltid skremt meg. Minst en gang i uka (oftere etter covid-19) takker jeg politikere og andre ledere i mitt stille sinn for at de har sine meningers mot og skaper debatt. At de tør å ta beslutninger, noen ganger feil beslutninger, og står i stormen etterpå. Det må man tåle som leder.

Flesket feigt til

I lederen min flesker jeg til med «Død over nyttårsforsettene». Ikke akkurat noen kontroversiell meningsytring, men for 18-åringen i meg var det...

Mange jeg har i coaching for stress kaller seg selv flink pike eller flink gutt. De er en kjemperessurs for menneskene rundt dem! Men når flinkheten blir til grenseløshet, går det på helsen løs. Nedenfor omtaler jeg tre gode bøker for deg som kan være litt for flink.

The Pursuit of Perfect av Tal Ben-Shahar

Tal Ben-Shahar underviser i positiv psykologi ved Harvard, på det mest populære kurset i hele Harvards historie. Han er også en selverklært perfeksjonist. The Pursuit of Perfect begynner nettopp med hans personlige historie om å skulle bli verdens beste squash-spiller. Historien tjener som et godt eksempel på alle kjennetegnene ved en perfeksjonist, og den illustrerer på en instruktiv måte hvordan perfeksjonisme er det godes fiende. Vi bør heller strebe etter å bli optimalister – perfeksjonismens positive motstykke. Altså at vi gjør det mest optimale i...

Blikket hans flakker idet han lar ordene falle. «Jeg trenger bare ferie.» Han er en av dem jeg møter i coaching som ikke er klare til å ta innover seg alvoret i stresset de kjenner. En av dem som ikke er klare til å korrigere den skumle kursen de er på.

Jeg tenker på ham som en mann i havsnød. Det har han vært i flere år. Så lenge at det har blitt en bevisst strategi for ham å booke fire faste ferier i året, én ferie rett etter hver høysesong i jobben han har. Det er ikke feriene i seg selv jeg stusser ved. Det er måten han ser på feriene sine.

– Jeg lever for feriene, sier han. – Bare det blir ferie nå, så...

Ferie som hvileskjær

Fire ganger i året finner han et lite, blankskurt hvileskjær. Ferien som skal løse alle problemer. Så er det ut i det viltre havet igjen, kave videre, uten noe større, fruktbart land i...