Med hjerte for jobben

Yoga har i løpet av det siste tiåret blitt en ganske vanlig treningsform. Har du mye stress i hverdagen, kan yoga være en flott måte å forebygge og redusere stress på. Men hva er egentlig yoga? Hvorfor er det bra trening for deg, og hvilken yogaform skal du velge? Dette - og mye annet - svarer Jannicke Wiel på i dette intervjuet.

Jannecke Wiel er sammen med Vibeke Klemetsen aktuell med boken Yogamagi - enkle øvelser mot hverdagsgruff. Hun har også skrevet boken Hva er yoga. Jannicke har hatt yoga som livsvei siden hun var 19 år, og reiste til India for å studere filosofi, yoga og meditasjon hos en indisk mester. Da hun var 22 år, reiste hun til Himalaya for en periode på 8 år. Jannicke har også en magistergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo. Til daglig driver hun Oslo Yoga, et av Norges største privateide yogasentre.

***

• Vil du lese flere...

Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er en praksis som stadig flere tar i bruk i jakten på et bedre liv. Mindfulness er også på full fart inn i både offentlig skole, helsesektor, og også i næringslivet. Men hva er egentlig mindfulness? Og hvorfor skal du bruke tid og krefter på å lære deg og å praktisere mindfulness? Ikke minst, hvordan gjør du det?

Det snakker jeg om i denne podcast-episoden.

I episoden gir jeg deg en tre minutter lang mindfulness-øvelsen som heter Pusterommet.

Du kan også laste ned Pusterommet som lydfil helt gratis her. 

Kilder nevnt i denne episoden: 

Jon Kabat-Zinn: Full Catastrophe Living

Jon Kabat-Zinn: Akkurat nå

Killingsworth/Gilbert: "A Wandering Mind is an Unhappy Mind"

Der sitter du, og lurer på hvordan det har seg at kollegaen din aldri virker stresset. Hun går hjem fra kontoret til vanlig tid og klager aldri over å ha for mye å gjøre. Mens du sitter med kveldsarbeid hver dag, og føler aldri at du blir helt ferdig med jobben. Og det til tross for at dere har samme stilling. Hva er det som gjør at dere to opplever arbeidssituasjonen så ulikt? 

Hvis jeg forteller deg at du har alltid et valg – hva tenker du da? Er du enig? Eller tenker du at det i så fall er en sannhet med modifikasjoner? Her kommer en tilståelse: Med min personlige historie med stress friskt i minnet, har jeg fortsatt litt lyst til å himle med øynene når jeg hører folk si: «Jeg velger å ikke la meg stresse.» Som om det ikke var tøft nok fra før å oppleve stress! Er det jeg som velger å la meg stresse også nå, liksom? Her om...

Du elsker faget ditt! Alltid engasjert, alltid villig til å gi litt ekstra. Resultatene kommer av seg selv. Så får du muligheten. Kunne du tenke deg å lede avdelingen? Du har aldri vært leder før, men hvem sier vel nei til en slik mulighet? O, skrekkblandet fryd! En gang må jo være den første. Men nå, ett år inn i ditt første lederskap, er fryden borte. Skrekken er det eneste tilbake. Har du tatt deg vann over hodet? 

- Kanskje jeg ikke passer til å være leder. Jeg er i hvert fall nødt til å bli mer robust!

Det er oppsiktsvekkende hvor raskt mange nye ledere hopper til konklusjonen om at de ikke er personlig egnet til å være ledere, idet ansvaret de har tatt på seg velter innover dem med sin fulle tyngde. De snakker sjeldent om at de ikke har riktig kompetanse. Det er noe ved dem, noe personlig, som visstnok skal gjøre dem uegnet. Hver gang jeg coacher en...

«Jeg vet jeg burde lære meg å gi litt mer f.» Sårbarheten lyser av dem jeg møter i coaching for stress, som har blitt fortalt gjentatte ganger at de må lære seg denne kunsten – å gi litt mer f. De vet det så godt, men får det bare ikke til. Jeg er en av dem som ikke får det til. For å være ærlig har jeg ikke lyst til å gi f! Jeg har lært meg noe som funker bedre, og som jeg vil dele med deg.

Jeg var 17 år gammel og grein over naturfagsbøkene, overbevist om at jeg ikke kom til å klare prøven vi skulle ha. Og faren min, han som har lært meg hva betingelsesløs kjærlighet er, sa:

- Om bare du kunne lære deg å gi litt f…, Kristin!

Det var første gang han sa det, og han har sagt det veldig mange ganger siden, når jeg har vært fra meg av bekymring for et eller annet. Nå har jeg blitt 43 år...

Du vet sikkert at kronisk stress kan få uheldige konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen din. Faktisk finner du stress som en mulig rotårsak til så å si alle livsstilssykdommer. Men hvordan henger egentlig din helse og stress sammen? Hva skjer i kroppen ved stress? Og hva kan du gjøre for å hindre at stress blir kronisk?

I mediene ser jeg at stress blir omtalt som den nye folkesykdommen. Jeg er en språknerd. Og jeg er ikke så sikker på at vi er tjent med en sånn språkbruk – å kalle stress den nye folkesykdommen. Å oppleve stress fra tid til annen er helt normalt. Stress i seg selv er ikke farlig. Så skal det være sagt at kronisk stress kan føre til sykdom. Men det blir feil å kalle stress en sykdom. Språk skaper virkelighet. Hvis vi ukritisk slenger om oss med ord som egentlig ikke passer, kan det gi oss et bilde av virkeligheten som ikke stemmer...

Teknologi har som formål å forbedre og forenkle livene våre. Men hvis du spør folk flest hva de tror bidrar til stress, vil e-post, mobiltelefon og digitalisering få en del av skylden. Hva kan du gjøre for å sikre at teknologien blir din venn, heller enn fiende i jobben med å mestre stress?

Jeg er sikker på at du i hvert fall av og til takker teknologien vi omgir oss med for alle mulighetene den gir. Men du har kanskje også erfart, og jeg ser hos dem jeg coacher, at all denne fancy teknologien kan dra med seg en del negativt stress. Så teknologien kan virke mot sin hensikt, og forringe og komplisere livene våre. Det er gjort en del forskning i Norden på hvilken rolle ny teknologi spiller for trivsel og psykososiale forhold på arbeidsplassen. Og denne forskningen har States arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) samlet i en rapport. Rapporten viser at to årsaker til stress kommer fra...

Anja nevner ikke stress som grunnen til at hun oppsøker meg for coaching. Hun vet ikke helt hva det er, men noe føles veldig feil. Snart orker hun ikke gå på jobb mer. Hvordan havnet hun her? Hun som pleide å være flink. Nå kan hun ingenting lenger.

• Opplever du mistrivsel og stress på jobb? Bli med på gratis workshop 30. august. Påmelding her!

I virkeligheten heter hun selvfølgelig ikke Anja. Og selv om hvert menneske jeg coacher er unikt, er ikke opplevelsen deres av stress unik. Anjas situasjon er typisk for mange av dem jeg møter, og felles for disse caoching-klientene er at de ikke nødvendigvis har forstått at det er stress de kjenner på – før det begynner å bli alvor. Stress kan vise seg på mange måter, og noen måter er vi mer oppmerksomme på enn andre.

Ubalanse mellom krav og ressurser

Når vi tenker på stress, tenker...

Jo lenger jeg jobber med stressmestring, jo mer forstår jeg at det vonde stresset er en erfaring alle mennesker på et eller annet tidspunkt blir kjent med. I noen faser av livet er du mer utsatt for stress enn andre. Her skriver jeg om noen av disse fasene, og hvilken rolle ensomhet spiller i erfaringen med stress.

• Lurer du på om du bør gjøre noe aktivt med stress du kjenner på nå? Ta min gratis stresstest, og få råd om hvordan du bør forholde deg. 

I det siste har jeg tenkt på hvordan livet har ulike faser. Og hvordan hver fase har sine gleder – og sine stressutfordringer. Det begynte da jeg skulle lansere et kurs jeg kalte «Mindfulness for flinke piker og gutter». Jeg så for meg at målgruppen stort sett var kvinner og menn i tretti- og førtiårene. Typisk mennesker i tidsklemma. Eller mennesker som heller ville vært i tidsklemma, enn å være...

Ikke sjeldent fører stress til at de jeg coacher ender med å bytte jobb. Noen gjør til og med et helt karriereskifte. Hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt stress? Og vil det hjelpe å bytte jobb?

Denne artikkelen ble først publisert i AW Magazine - The Pivot Issue.

• Opplever du mistrivsel og stress på jobb? Bli med på gratis workshop 30. august. Påmelding her!

Min venn, kokken, sparker til søppelspannet så lokket skvetter. Banner fordi hvitløken allerede freser i stekepannen, og han er ikke ferdig med å kutte opp alle tomatene som også skal i pannen. Jeg betrakter ham, forbløffet over å se ham slik her. Det er langt fra første gang han har mistet besinnelsen på et kjøkken. Men her hjemme på kjøkkenet mitt er det bare oss to. En helt vanlig onsdag kveld i januar. Spaghetti pomodoro, enkelt og greit. Ingen grunn til hast. Saken er bare...