Med hjerte for jobben

Begrepet “selvledelse” fikk en boost under pandemien, der vi satt på hjemmekontor og måtte ta større regi på arbeidshverdagen selv. Men selvledelse er mer enn bare det å få gjort det du skal under stor frihet.

Selvledelse handler om å forbedre egne arbeidsmetoder, utvikle tankesett som øker prestasjonsevnen din, og bli god til å motivere deg selv. Hvem vil vel ikke beherske disse kunstene - pandemi eller ei? Derfor omtaler jeg her tre ganske ulike bøker om selvledelse som alle er verdt å lese.

Stephen R. Covey: The 7 Habits of Highly Effective People

Dette er en klassiker innen selvledelseslitteraturen. Den kom ut første gang i 1989, og er regnet som en av de mest innflytelsesrike bøkene innen ledelse. De syv gode vanene, som er prinsippene boken kretser rundt, er tidløse og relevante under mange forskjellige omstendigheter. Boken gir deg et praktisk rammeverk for hvordan du lever...

Jeg vet jeg burde ha skrevet denne bloggen for lenge siden. Men jeg tar meg selv i å utsette og utsette. Jeg er ikke alene om å holde på slik. Ifølge forskningen prokrastinerer 95 prosent av oss, og de resterende fem prosentene blir beskyldt for å lyve når de sier de ikke prokrastinerer. Hvorfor prokrastinerer vi? Og hva skal til for at vi får ut fingeren?  

Prokrastinering er noe de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Den kanadiske forfatteren og forskeren Tim Pychyl har fordypet seg i fenomenet prokrastinering. I boken hans Solving the Procrastination Puzzle: A Concise Guide to Strategies for Change definerer han prokrastinering slik:

«Procrastination is the voluntary delay of an intended action despite the knowledge that this delay may harm the individual in terms of the task performance or even just how the individual feels about the task or him- or herself. Procrastination is a needless voluntary delay.»

Et...

«Jeg vet jeg burde lære meg å gi litt mer f.» Sårbarheten lyser av dem jeg møter i coaching for stress, som har blitt fortalt gjentatte ganger at de må lære seg denne kunsten – å gi litt mer f. De vet det så godt, men får det bare ikke til. Jeg er en av dem som ikke får det til. For å være ærlig har jeg ikke lyst til å gi f! Jeg har lært meg noe som funker bedre, og som jeg vil dele med deg.

Jeg var 17 år gammel og grein over naturfagsbøkene, overbevist om at jeg ikke kom til å klare prøven vi skulle ha. Og faren min, han som har lært meg hva betingelsesløs kjærlighet er, sa:

- Om bare du kunne lære deg å gi litt f…, Kristin!

Det var første gang han sa det, og han har sagt det veldig mange ganger siden, når jeg har vært fra meg av bekymring for et eller annet. Nå har jeg blitt 43 år...

Når stress virkelig får herje med deg, kan det være vanskelig å vite hva du trenger for å komme ut av det. Presset du kjenner kan gjøre deg blind for dine egne følelser. Det er følelsenes jobb å fortelle deg hva du har behov for. Så hva gjør du når ikke du vet hva du føler?

- La oss begynne med en mindfulness-øvelse, sier coachen min.

Jeg har selv bedt om at hun bruker mindfulness i møtene våre. Jeg trenger hjelp til å roe tankekjøret før vi kan komme noen vei. Det er bare det at kroppen… Hun skal alltid innom den.

- Kjenn fotsålene dine mot gulvet… anklene… leggene…

Beina går greit. I beina kan jeg være. Men hun går selvfølgelig videre. Jeg skal kjenne låra og setet mot stolen jeg sitter på. Kroppen står på sprang til noe. Jeg prøver å slappe av, lande litt bedre.

-...

Er du vant til å være flink i alt, er det et hardt slag for selvbildet å erfare at alle tidligere strategier for suksess plutselig feiler. Du vet at du har mer enn nok faglig kompetanse, men av en eller annen grunn føler du deg liten og usynlig i jobben. Hva er det egentlig som skjer?

Jeg har alltid elsket å gå på skolen. Hvert år når vi skriver august, kjenner jeg det samme rushet. Den samme impulsen til å kjøpe nye notatbøker og penner, planlegge gode studierutiner og stille pensumbøkene sirlig opp på pulten min. Studieåret er fortsatt en bankende rytme i kroppen min, 15 år etter at jeg ble uteksaminert fra fulltidsstudier. Når hjertet endelig innhenter hodet, og det går opp for meg at jeg ikke skal tilbake til Blindern i år heller, setter kjærlighetssorgen inn. Hvert år.

Skolen som mestringsarena

Hvorfor denne intense kjærligheten til utdanning?...

Alle er enige om at det både er uunngåelig og lærerikt å gjøre feil. Likevel tar frykten for å gjøre feil strupetak på manges karriere. Og denne frykten er slu. Den kler seg gjerne ut som andre problemer. Så hvordan få has på den? 

Jeg møter mange mennesker som vil ha mye ut av karrieren sin. De er faglig dyktige, de ønsker seg ansvar og innflytelse, og de trenger kontinuerlig læring og utvikling for å trives. Så det er en skjebnens ironi at mange av disse menneskene kjenner på en stor frykt for å gjøre feil. Ikke alle identifiserer årsaken til usikkerheten og rastløsheten de kjenner på i jobben sin som nettopp det - frykten for å gjøre feil. De peker gjerne på omgivelsene sine. En leder som ikke har tillit. Kollegaer som ikke gidder å engasjere seg. Her er et typisk scenario.

Det begynner med et ønske om...

Har du en indre kritiker som går løs på deg hver gang du ikke er perfekt? Her får du tre coachende spørsmål du kan stille deg selv når du får besøk av den indre kritikeren din. 

Jeg kommer ikke til å be deg om å kvitte deg med den indre kritikeren din. Å klage på deg selv, korrigere deg selv, fordi du tenker selvkritiske tanker, blir bare mer av det samme. Jeg anbefaler deg tvert imot å akseptere at den indre kritikeren er der. Den har du bare. Men det er ikke det samme som å gi den tillatelse til å styre livet ditt. 

Tanker på autopilot

Den indre kritikeren består ofte av automatiske tanker. Og de fleste ganger fortjener den indre kritikeren å bli behandlet som nettopp det - bare tanker, hverken mer eller mindre. La oss si at du gjør noe - du er klønete eller gjør en feil - og det er duket for kritikk. Her kommer de seilene, de tankene...

Noen av oss tok en vesentlig større del av dugnadsjobben enn andre i 2020, og kan trenge en pust i bakken. Men mange av oss har også vokst med utfordringene covid-19 førte med seg. Kanskje byr det på nye muligheter?

Min første ordentlige jobb var som frilansjournalist for avisa Varden. Jeg var 18 år og skulle ytre meg på lederplass i ungdomsbilaget deres. Jeg har mange meninger, men å skulle mene noe i offentligheten har alltid skremt meg. Minst en gang i uka (oftere etter covid-19) takker jeg politikere og andre ledere i mitt stille sinn for at de har sine meningers mot og skaper debatt. At de tør å ta beslutninger, noen ganger feil beslutninger, og står i stormen etterpå. Det må man tåle som leder.

Flesket feigt til

I lederen min flesker jeg til med «Død over nyttårsforsettene». Ikke akkurat noen kontroversiell meningsytring, men for 18-åringen i meg var det...

Mange jeg har i coaching for stress kaller seg selv flink pike eller flink gutt. De er en kjemperessurs for menneskene rundt dem! Men når flinkheten blir til grenseløshet, går det på helsen løs. Nedenfor omtaler jeg tre gode bøker for deg som kan være litt for flink.

The Pursuit of Perfect av Tal Ben-Shahar

Tal Ben-Shahar underviser i positiv psykologi ved Harvard, på det mest populære kurset i hele Harvards historie. Han er også en selverklært perfeksjonist. The Pursuit of Perfect begynner nettopp med hans personlige historie om å skulle bli verdens beste squash-spiller. Historien tjener som et godt eksempel på alle kjennetegnene ved en perfeksjonist, og den illustrerer på en instruktiv måte hvordan perfeksjonisme er det godes fiende. Vi bør heller strebe etter å bli optimalister – perfeksjonismens positive motstykke. Altså at vi gjør det mest optimale i...