Det flinke piker ikke lærer

Er du vant til å være flink i alt, er det et hardt slag for selvbildet å erfare at alle tidligere strategier for suksess plutselig feiler. Du vet at du har mer enn nok faglig kompetanse, men av en eller annen grunn føler du deg liten og usynlig i jobben. Hva er det egentlig som skjer?

Jeg har alltid elsket å gå på skolen. Hvert år når vi skriver august, kjenner jeg det samme rushet. Den samme impulsen til å kjøpe nye notatbøker og penner, planlegge gode studierutiner og stille pensumbøkene sirlig opp på pulten min. Studieåret er fortsatt en bankende rytme i kroppen min, 15 år etter at jeg ble uteksaminert fra fulltidsstudier. Når hjertet endelig innhenter hodet, og det går opp for meg at jeg ikke skal tilbake til Blindern i år heller, setter kjærlighetssorgen inn. Hvert år.

Skolen som mestringsarena

Hvorfor denne intense kjærligheten til utdanning? Vel, det å få bryne hodet mitt og utforske stadig nye ting er like viktig for meg som mat og vann. Jeg trives med å måtte prestere, konkurrere med meg selv og presse meg stadig lenger. Dette har jeg til felles med så å si alle som velger meg som coach. Du skulle tro at disse personlige egenskapene gjør det lettere å nå langt i karrieren vår. Men vi har også til felles at vi er «flinke piker». Og vi har alle erfart at gode akademiske prestasjoner ikke er noen garanti for at vi får anerkjennelsen og posisjonen vi hadde trodd var innen rekkevidde i arbeidslivet.

En skare av nyttige idioter

I mine mest frustrerte øyeblikk har jeg tenkt at det ikke er noen kunst å være flink. Hvilken som helst idiot kan være flink! Akkurat det har jeg tenkt. Skuffelsen er stor når du etter alt strevet likevel ikke sitter igjen med en dypere følelse av verdi. I coaching møter jeg hardtarbeidende kvinner som omtaler seg selv som «nyttige idioter» for lederen sin. Disse kvinnene tar det hele på sin kappe. De nevner sjeldent Gutteklubben Grei. Det er denne klebrige piken de skulle ønske de hadde vokst fra. Selv skal jeg innrømme at jeg sliter hver gang jeg skriver blogger og kursinnhold hvor jeg må bruke begrepet «flink pike». Det er så infantiliserende. Jeg finner bare ikke et bedre uttrykk som folk flest kan kjenne seg igjen i.

Hva det vil si å være "flink"

Årsakene til «flinkhet» er et sammensatt tema som det vil føre for langt å dykke ned i her. Jeg er heller ingen psykolog. Men slik jeg har forstått det, handler det å være «flink» – i betydningen å klare alt, på bekostning av trivsel og helse – blant annet om de speilingene vi fikk og ikke fikk som barn. Barnet lengter kort sagt etter å bli sett og elsket for sine sanne kvaliteter. Om ikke barnet får sine emosjonelle behov dekket, vil det tilpasse seg, forstille seg. Slik blir det mulig for barnet å bli sett og elsket. En vanlig strategi er å være lydig, snill og flink i alt. Jeg synes Gro Dahle og Svein Nyhus illustrerer dette fantastisk godt i den vakre barneboken Snill. Kanskje er det nærliggende å klandre foreldrene for det flinke barnets overdrevne evne til å tilpasse seg. Men speilingene vi får fra omgivelsene våre som barn er svært komplekse, og kan handle om en rekke ting som ligger utenfor foreldres kontroll. Det gir lite mening å snakke om skyld.

Skolen som trygg havn

Lydig, snill og flink i alt var også min strategi. Skolen gjorde det lett for meg. Det var tydelige regler, og jeg fant raskt ut hva hver lærer verdsatte som ville gi meg anerkjennelse. Dagene var forutsigbare, så jeg kunne forberede meg. På pikerommet pugget jeg og drøftet problemstillinger ut fra teori jeg siterte. Det var bare opptil meg å jobbe hardt, levere oppgaven i tide, så gikk alt bra. Så fikk jeg premien min – skriftlige vurderinger og karakterer. Jeg likte å bli jevnlig vurdert. Karakterene fjernet enhver tvil jeg måtte ha på meg selv. De speilet tilbake den jeg hadde skjønt at det var lurt å være. Jeg hadde gode karakterer i så å si alle fag, orden og oppførsel. Alle autoriteter i livet mitt var fornøyde. Er det rart jeg elsket skolen?

Ikke flink likevel

Møtet med arbeidslivet kan arte seg som et langsomt tiltagende sjokk for flinke piker. For i begynnelsen kan de gode studierutinene funke bra i arbeidslivet også. Men arbeidslivet er sjeldent så forutsigbart som studieårets deilige rytme. Jo høyere opp i organisasjonen du kommer, jo mer ansvar og mindre tydelighet møter du. Ansvaret ditt krever at du må vise autoritet selv, og stille spørsmål ved og influere andre autoriteter. Du blir satt på prøver du ikke kan forberede deg til, og avkrevd svar du ikke har tid til å finne i pensumbøkene. Kanskje ser ingen det gode arbeidet du gjør, så du må vise det fram selv. Anerkjennelse og posisjon i arbeidslivet krever andre ferdigheter og væremåter enn dem som gjorde deg til flink elev og student. Så det helt nødvendige selvbildet som hun flinke – et selvbilde som har blitt systematisk bekreftet gjennom kanskje så mye som 20 år med skolegang – krakelerer.

Ikke særlig kvinnelig

Læringen du ikke fikk som flink elev og student var å påvirke autoriteter og vise autoritet selv. Å improvisere. Å finne svar basert på egen erfaring, fremfor å vise til andres kompetanse. Å snakke om de gode resultatene dine… Dette er ferdigheter som blir ansett som maskuline, særlig av andre kvinner. Det er likevel ferdigheter du må trene opp hvis du vil at dyktigheten din skal komme til sin rett i arbeidslivet. Ikke for på ny å få selvbildet ditt som flink bekreftet. Men for å slippe til med ditt unike bidrag her i verden. Kanskje er det nettopp i utøvelsen av disse nye ferdighetene at du kommer tettere på dine sanne kvaliteter, dem du gjemte bort som barn, og som har ligget brakk til nå.

Tar du utfordringen?

Nedenfor får du fire utfordringer som gir deg anledning til å trene på de viktige ferdighetene flinke piker typisk ikke lærer gjennom utdanning. Jeg er sikker på at du kan finne din egen feminine twist på dem, om du føler behov for det. Når du har handlet på en utfordring, kan du svare på refleksjonsspørsmålene du også får i en notatbok for deg selv. Jeg har hentet disse utfordringene inkludert refleksjonsspørsmål fra Tara Mohrs bok Playing Big. En bok jeg anbefaler alle som føler at de holder seg selv tilbake i arbeidslivet.  

1. Ditt forhold til autoriteter

Finn en autoritet i din bransje eller organisasjon som du kan påvirke innenfor et tema som er viktig for deg.

Refleksjonspørsmål: Hva gjorde du helt konkret? Hva lærte du? Hva vil du gjøre framover på dette området?

2. Ditt forhold til improvisasjon

Finn en situasjon som krever at du handler på strak arm. Improviser, fremfor å unngå situasjonen eller å gå i forberedelsesmodus.

Refleksjonsspørsmål: Hva gjorde du helt konkret? Hva lærte du? Hva vil du gjøre framover på dette området?

3. Ditt forhold til dine egne erfaringer

Finn en situasjon hvor du vanligvis ville ha lett etter svar utenfor deg selv. Senk farten, ta noen dype pust og finn svaret i deg selv basert på din egen erfaring. Og så legger du fram dette svaret i stedet.

Refleksjon: Hva gjorde du helt konkret? Hva lærte du? Hva vil du gjøre framover på dette området?

4. Ditt forhold til din egen synlighet

Finn en situasjon hvor det vil være naturlig og klokt at du tar eierskap til og snakker om resultater du har oppnådd. Dette går det an å forberede seg på, slik at du finner gode måter å formulere deg på som føles komfortabelt for deg.

Refleksjon: Hva gjorde du helt konkret? Hva lærte du? Hva vil du gjøre framover på dette området?

Jeg ønsker deg lykke til med å trene på disse ferdighetene. Det ville være skikkelig synd om du ikke slipper til i arbeidslivet og får den anerkjennelsen og posisjonen du fortjener. Du har jo så mye å by på!

***

 

Kilder:

Finn Skårderud: Uro - En reise i det moderne selvet
Margit Madhurima Rigtrup: Det intelligente hjerte
Tara Mohr: Playing Big

Foto: cottonbro fra Pexels

Close

Vil du ha en uforpliktende samtale?

Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.