Bedragersyndromet: Når du føler deg som en bløff

Ifølge den røde notatboken min hadde jeg lest 221 bøker bare det året. Som den langsomme leseren jeg er, klarte jeg ikke flere. Syv år med litteraturstudier på universitetet til tross. Den nagende følelsen av å ikke ha lest nok til å jobbe i bokbransjen ville bare ikke gi seg. Hadde jeg i det hele tatt greie på litteratur? 

Det kalles bedragersyndromet – og det er langt vanligere enn du tror. Særlig blant kvinner med stort ansvar og høy utdanning. Jeg kunne like gjerne ha studert astrofysikk! Når som helst kunne noen avsløre meg som den bløffen jeg var. Som den ubeleste pratmakeren jeg var. Hvem var vel jeg til å reise verden rundt og overbevise utenlandske redaktører om at bøkene jeg hadde i kofferten var verdt å utgi? 

• Vil du ta grep om stresset før det tar grep om deg? Last ned min gratis stresstest her.👈

Hører ikke til – selv om du er kvalifisert?

Jeg sto i baren på Frankfurter Hof. Det legendariske tyske hotellet der redaktører på verdens største bokmesse samles for å diskutere de hotteste nye bøkene.

– Hva synes du om den siste romanen av Sara Stridsberg?

Den nederlandske forleggeren så interessert på meg over hvitvinsglasset. Jeg hadde ikke peiling. Hadde ikke lest den. Jeg hadde mitt fulle hyre med å lese alle bøkene vi ga ut på forlaget jeg jobbet for, om ikke jeg skulle lese alle andre forlags bøker også. Hvorfor var jeg egentlig her? Disse samtalene fikk meg alltid til å føle meg så liten.

Den patetiske delen av meg slang sarkastiske bemerkninger (inni meg, selvfølgelig) om disse "kvasi-intellektuelle åndssnobbene" som var livredde for å refusere den neste Jo Nesbø ved et uhell. Den ærlige, sårbare delen av meg skulle av hele sitt hjerte ønske at hun hørte hjemme her. Hvor lang tid ville det ta? Noe sa meg at det aldri ville komme til å skje. Jeg ville ikke holde ut bløffingen så lenge.

Bedragersyndromet – definisjon og kjennetegn 

Store Norske Leksikon definerer bedragersyndromet slik:

Bedragersyndromet beskrives som en vedvarende følelse av å være en bedrager, til tross for tydelige bevis på egen kompetanse. Man tror oppnådd suksess skyldes flaks eller andre, ikke egne evner, og frykter å bli «avslørt».

Bedragersyndromet er altså ikke et syndrom, og heller ingen diagnose. Det beskriver en psykologisk tilstand. Her er noen andre typiske kjennetegn:

• Du er redd for å gjøre feil, lider av perfeksjonisme, og overdriver forberedelser
• Du synes det er vanskelig å be om hjelp
• Du prokrastinerer plagsomt mye 
• Du er utsatt for stress og utbrenthet

Frykten for å bli avslørt som inkompetent er roten til masse stress hos dem jeg coacher. Da jeg selv ble forfremmet til avdelingsleder, fikk jeg alvorlige søvnproblemer. Hvis jeg i det hele tatt sov, hadde jeg mareritt om at jeg falt ned fra skyskrapere. Jeg falt og falt. 

Jeg orket ikke å være redd lenger. 

For meg var bedragersyndromet en vesentlig del av grunnen til at jeg valgte å skiftet karriere. Pluss, det konstante lesepresset i bokbransjen, hvor man må lese i en rasende fart (les: jukselese), ødela lesegleden min. Jeg kunne ikke huske sist jeg bare fløt med i en herlig roman, for lesegledens egen skyld.

Hvordan bli kvitt følelsen av å være en bløff?

Du kan faktisk komme dit at bedragersyndromet ikke plager deg mer. Jeg har selv klart det, til tross for at jeg ikke lenger jobber med det jeg har mastergrad og enda litt til i. Her er det jeg har lært siden jeg kastet inn håndkleet i bokbransjen:

Du kommer rykende fersk ut i arbeidslivet, med stor tro på at studiene dine har forberedt deg. I denne “trygge”, naive fasen er du ubevisst inkompetent, det første trinnet på læringsstigen. Du er lykkelig uvitende om alt du har å lære.

Men så begynner du å få overblikk over jobben og faget ditt. Du innser at her er det jo veldig mye mer å lære. “Skrekk og gru, jeg har lurt alle!!!” Du har nådd fasen som kalles bevisst inkompetent. Her kan det være skikkelig vondt og stressende å være.

Men du kan ikke ha kommet hit uten en god del kompetanse i utgangspunktet. Bedre å være bevisst inkompetent, enn å være så inkompetent at du ikke engang vet det selv! Inkompetente mennesker tviler ikke på seg selv. De er skråsikre! At du har ydmykhet for at du har mer å lære, vitner om at du er kompetent.

Dette fenomenet er beskrevet av psykologene David Dunning og Justin Kruger. De fant at dersom du spør et utvalg mennesker hvor kompetente de er, vil flertallet påstå at de er over gjennomsnittet kompetente. Det går jo ikke opp statistisk! Ikke nok med det. De minst kompetente overvurderer kompetansen sin mest!

Bevisst inkompetent? Det betyr at du vokser

Feil er nødt til å skje i denne bevisst inkompetente fasen. Aksepter det først som sist. Innstill deg på å lære så mye som mulig av feilene dine. Ingen blir verdensmester på første forsøk. Og – øv deg på å si deg ferdig med en oppgave, uten å prøve å perfeksjonere. Det perfekte er uansett en illusjon. Som oftest er "done better than perfect"! Gi deg selv litt slækk, skru på nysgjerrigheten og tålmodigheten.

Du gjør klokt i å alliere deg med en mentor, som har gått veien før deg. Da slipper du å være så alene.

OG. HOLD. UT. Smerten ved å være i denne læringsfasen kan du anse som voksesmerter. Hver gang du kjenner på frykten for å bli avslørt, si til deg selv:

Jeg er ikke alene om å ha det slik. Det er helt normalt for flinke folk. Jeg kan mye, men jeg har mer å lære. Med øvelse kan jeg bli skikkelig god til dette. Men da må jeg tørre å eksponere meg for det jeg ennå ikke kan.   

For hvis du holder ut, når du fasen som kalles bevisst kompetent. Her finner du den herlige flytsonen (flow). Du er i flytsonen når det er en ideell balanse mellom ferdighetene dine og utfordringen i oppgaven du skal løse. Det krever fullt fokus og at du bruker psykisk energi, men ikke mer enn at du har en god mestringsfølelse. Minutter kan føles som sekunder, og motsatt. Du glemmer alle bekymringer, og hvordan du framstår for andre. Du føler du oppnår mål underveis, samtidig som du vokser. Du kan kjenne et lite kick, fordi stressresponsen i kroppen står på. Du skiller ut litt adrenalin og noradrenalin. Dette kalles positivt stress, og det er bare bra, så lenge du får hvile etterpå.

Flytsonen er den største kilden til hverdagsglede for folk flest, ifølge en stor studie utført av psykologiprofessorene Matthew A. Killingsworth og Daniel T. Gilbert ved Harvard.

• Hvis du vil ha mer flyt? Få betalt for å være deg selv med kurset Finn din flytsone.👈

Fra mestring til kjedsomhet – og risikoen for boreout

OK, så kan du fortsatt ikke absolutt alt. Men i flytsonen er du virkelig dyktig! Og sakte, men sikkert beveger du deg kanskje mot det siste trinnet på læringsstigen, ubevisst kompetent. Der hvor du tar kompetansen din for gitt. En gang strevde du med å knyte skolissene dine. Men nå? Ubevisst kompetent!

Når du kan gjøre jobben på autopilot, begynner du å kjede deg. Du savner noe å bryne deg på. Da er det på tide å lære noe nytt. Ellers utvikler du en form for stress som heter boreout. Den er like vond og skummel som burnout-stress, det folk flest tenker på som stress, og som kommer av overbelastning.

Fordi du trenger å få bruke deg selv og de fantastiske evnene dine! Visst kan det være vondt å vokse. Men stagnasjon er verre.