Tjenester Blogg Om Kristin Gratis webinar: Selvledelse og stressmestring på hjemmekontor Logg inn

Hva skjer i kroppen under stress?

Du har sikkert hørt og lest at langvarig stress kan få alvorlige konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen din. Men hvordan henger egentlig helse sammen med din opplevelse av stress?

I min forrige artikkel, Hva er egentlig stress?, skrev jeg at stress er vår respons på trusler, press eller krav. Responsen kan vise seg i kroppen vår, i tankene og i følelsene våre. Stressresponsen er dermed en beskyttelsesmekanisme, og i evolusjonen har den vært kritisk for vår overlevelse som art. Kroppens mange prosesser under stress er komplekse, og dette må nødvendigvis bli en forenklet framstilling. Men du trenger uansett ikke kjenne til alle binyrenes og reseptormolekylenes finurligheter for å kunne jobbe med kroppen i stressmestring

En kamp- eller fluktrespons

Walter B. Cannon, lege og professor ved Harvard Medical School, gjennomførte på begynnelsen av 1900-tallet et forsøk på en katt. Han fant ut at vi mennesker har de samme kroppslige reaksjonene på en trussel som katten har. Når vi føler oss truet eller presset og stress oppstår, utløser dette straks en kamp- eller fluktrespons (fight or flight). Denne responsen styres av et nervesentrum i hjernen kalt hypothalamus. Hypothalamus kan ses på som kroppens autopilot, fordi den tar seg av mange av de automatiske prosessene i kroppen. Dette er altså ikke prosesser du kan kontrollere med viljen din.

Indre balanse – bokstavelig talt

Hypothalamus styrer blant annet det autonome nervesystemet. To deler av det autonome nervesystemet er viktige i forbindelse med stress: Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Under ideelle omstendigheter balanserer disse hverandre. Det sympatiske nervesystemet aktiveres under stress. Herfra sendes nerveimpulser til kjertelsystemet om at stresshormoner må produseres. Binyrene får blant annet beskjed om å danne adrenalin og noradrenalin. 

Stresshormonenes rolle i kroppen

Stresshormonene bidrar til at kroppslige funksjoner skjerpes eller dempes, alt etter hva kroppen trenger for overlevelse i møte med trusselen. Luftveiene utvider seg og kan ta inn mer oksygen. Glykogen brytes raskt ned til glukose for mer energi. Hjerterytmen øker, blodkar utvider seg, energirikt blod omdirigeres til kritiske funksjoner som for eksempel muskler, som gir oss raskere reflekser. Mens fordøyelsen, som ikke er kritisk der og da, begynner å gå saktere. Pupillene våre utvider seg for at øynene skal se bedre. Kroppshårene reiser seg for at vi skal bli følsomme for bevegelser rundt oss, og lukt og hørsel blir skarpere. Kroppen vår er nå i full beredskap, klar til kamp eller flukt. Alt dette skjer i et raskt tempo. Det hele er rett og slett ganske imponerende!

Kortisol – venn og fiende

Cirka 30 minutter etter kamp- eller fluktresponsen oppstår en forlenget stressrespons. Hypothalamus sender beskjed via kjertelsystemet om at binyrene skal skille ut kortisol. Kortisolets funksjon er å mobilisere enda mer energi ved å bryte ned fett og proteiner til glukose. Aminosyrer omsettes for å reparere eventuelt ødelagt vev. Kortisolet hemmer også betennelser og stenger midlertidig ned immunrespons for å omdirigere denne energien til mer akutte behov. Takket være kortisolet har vi med andre ord evne til å fungere på et skjerpet nivå litt over tid, og kroppen kan reparere seg selv i fall trusselen har påført den skader. Men kortisol spiller også en aktiv rolle i mange av de helseskadelige konsekvensene av stress. 

Langvarig stress er negativt stress

Når trusselen er nedkjempet eller unnsluppet, kommer det parasympatiske nervesystemet inn. Dette får de aktiverte prosessene til å normalisere seg igjen. Det parasympatiske nervesystemet er dermed avgjørende for stressmestring, slik at kamp- eller fluktresponsen ikke blir en kronisk tilstand. Tatt i betraktning alle kroppsfunksjonene som ble skrudd opp og ned, er kamp- eller fluktresponsen ikke heldig for kroppen over tid. Langvarig stress kan blant annet føre til muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer, autoimmune lidelser, overvekt, diabetes og kreft. Ennå er sammenhengen mellom stresshormoner og psykisk helse lite forsket på, men vi vet at hormonene er assosiert med depresjon og angst.  

Stress kan være positivt

Stress blir som regel oppfattet som negativt, men det finnes også positivt stress! En lumsk årsak til utbrenthet er positivt stress som over tid har blitt negativt. Mange jeg coacher forstår ikke hvordan en jobb de pleide å elske kunne føre til utbrenthet. Et nøkkelord her er restitusjon. Slik livene våre ser ut i dag, takker vi gjerne ja til en utfordring vi kan bryne oss på. En slik utfordring utløser en stressrespons som beskrevet ovenfor. Og den føles bra! Du kjenner den i kroppen som et deilig rush av energi, fokus og spenning. Du fungerer rett og slett på ditt beste! Slik skal det være, og denne opplevelsen er verd å strebe etter med jevne mellomrom. Får du den ikke, slutter du å utvikle deg. Stress blir først negativt når det varer over tid, når utfordringen rett og slett blir for stor. Da får ikke de kroppslige prosessene som utløses under stress normalisert seg igjen, og du blir utslitt og syk.

***

 

Kilder:

Jon Kabat-Zinn: Livets katastrofer, Arneberg Forlag, 2018
Norsk Helseinformatikk: https://nhi.no/kroppen-var/organer/autonome-nervesystem/
Forskning.no: https://forskning.no/hormoner-menneskekroppen-stress/adrenalin-er-ikke-det-eneste-stresshormonet-ny-studie-viser-at-skjelettet-ogsa-setter-i-gang-akutt-stress/1570304

Photo by James Lee on Unsplash

Close

Vil du ha en uforpliktende samtale?

Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.