I mediene ser jeg at stress blir omtalt som den nye folkesykdommen. Jeg er en språknerd. Og jeg er ikke så sikker på at vi er tjent med en sånn språkbruk – å kalle stress den nye folkesykdommen. Å oppleve stress fra tid til annen er helt normalt. Stress i seg selv er ikke farlig. Så skal det være sagt at kronisk stress kan føre til sykdom. Men det blir feil å kalle stress en sykdom. Språk skaper virkelighet. Hvis vi ukritisk slenger om oss med ord som egentlig ikke passer, kan det gi oss et bilde av virkeligheten som ikke stemmer helt. Så med dette vil jeg oppmuntre til presis ordbruk. Ikke vær redd for stress, for det skaper bare mer stress. Hensikten min med å snakke om hva som skjer i kroppen når du opplever stress, er å lære bort hvordan du kan oppdage stresset tidlig. Så du kan gjøre nødvendige justeringer, før stresset rekker å bli kronisk.
Kroppen vår har en innebygd beredskap for situasjoner hvor vi møter en trussel. Denne beredskapen kaller vi stressresponsen. Stressresponsen har vært helt kritisk for vår overlevelse som art opp gjennom evolusjonen. Når vi studerer det som skjer i kroppen ved stress, blir det fort tydelig at vi i bunn og grunn er dyr. Vel å merke lever vi som langt avanserte vesener i sivilisasjonen. Men i stressresponsen er likevel de mer primitive, instinktive delene av hjernen vår involvert, og disse overstyrer viljen vår. Vi kan ikke styre aktiveringen av stressresponsen. I møte med en trussel har vi tre instinktive måter å respondere på: Enten ved å kjempe (fight), eller ved å flykte (flight), eller ved å fryse (freeze – altså at vi holder oss dønn i ro, i håp om ikke å bli oppdaget av trusselen vi har møtt). Alle de tre måtene å respondere på finner du i dyreriket også. Jeg sa at stress er kroppens respons på en trussel. Her vi lever i sivilisasjonen, er det heldigvis ikke så mye som truer oss på det fysiske livet. Men stressresponsen aktiveres også av trusler mot den vi er. Det er ikke bare du som organisme som skal overleve, men identiteten din eller selvet ditt også. Da viser trusselen seg gjerne som et press eller et krav. Press og krav kan også trigge stressresponsen i kroppen, og det er det vanligste for deg og meg i tiden vi lever i.
I språkbruken vår legger jeg også merke til at man omtaler tegn på stress som symptomer. Igjen – stress er ikke en sykdom, så jeg kaller det tegn på stress. Det gjelder å få bukt med stresset før det blir kronisk. For å klare det, må du lytte til kroppen din. Den sender deg noen tegn på at stressresponsen er slått på. Du kan merke at kroppen din er i beredskap, preget av stresshormonene den skiller ut, bare du vet hva du skal legge merke til. Stress viser seg som fysiske, psykiske og adferdsmessige tegn. Du kan altså merke stress i kroppen din, i tankene og følelsene dine, og i måten du oppfører deg på. Både kropp, tanker, følelser og adferd henger sammen og påvirker hverandre. Stressresponsen i kroppen kan slå seg på av et ytre krav, for eksempel en deadline fra arbeidsgiveren din. Eller den kan slå seg på av et indre krav, som en krevende tanke eller følelse du selv har. Og du kan ha ytre krav, som setter i gang indre krav, som så forsterker stresset. Og sånn kan det utvikle seg i en negativ spiral, der kroppens stressrespons trigges hele tiden.
Stressresponsen styres av et nervesentrum i hjernen kalt hypothalamus. Hypotalamus kan du betrakte som kroppens autopilot, fordi den tar seg av mange av de automatiske prosessene i kroppen. Blant annet påvirker den det autonome nervesystemet, som har i oppgave å balansere alle kroppens basale funksjoner; som kroppstemperatur, blodkarenes diameter, blodtrykk, åndedrett, metabolisme og fordøyelse. Det er bra for deg at ikke du trenger å styre alle disse prosessene med viljen din. Takk og lov for hypothalamus og det autonome nervesystemet, som styrer seg selv! Hypothalamus påvirker også kjertelsystemet, som blant annet produserer hormoner.
Når du møter en trussel eller et krav, sender altså hypotalamus lynraskt signaler til det autonome nervesystemet om at her kommer en trussel. Aktivér det sympatiske nervesystemet! Fra det sympatiske nervesystemet sendes nerveimpulser til kjertelsystemet om at stresshormon som adrenalin, noradrenalin og kortisol må produseres. Adrenalin og noradrenalin bidrar til at kroppslige funksjoner skjerpes eller dempes, alt etter hva du trenger for overlevelse i møte med trusselen eller kravet. Luftveiene utvider seg og kan ta inn mer oksygen. Glykogen lagret i leveren og musklene brytes raskt ned til glukose for mer energi. Hjerterytmen øker, blodkar utvider seg, energirikt blod omdirigeres til kritiske funksjoner som for eksempel muskler, som gir oss raskere reflekser. Mens fordøyelsen, som ikke er kritisk der og da, begynner å gå saktere. Pupillene dine utvider seg for at øynene skal se bedre, kroppshårene reiser seg for at du skal bli følsom for bevegelser rundt deg, lukt og hørsel blir skarpere. Kroppen din er nå i full beredskap, og prestasjonsevnen din er på topp. Alt dette skjer i et raskt tempo. Det hele er rett og slett ganske imponerende, spør du meg.
Cirka 30 minutter etterpå oppstår en forlenget stressrespons. Hypothalamus sender beskjed via kjertelsystemet om at binyrene skal skille ut kortisol. Kortisolets funksjon er å mobilisere enda mer energi du måtte trenge. Kortisolet hemmer betennelser, men kan også stenger midlertidig ned immunrespons for å omdirigere denne energien til mer akutte behov i kroppen som har oppstått som følge av trusselen eller kravet. Kroppen har med andre ord evne til å fungere på et skjerpet nivå også litt over tid, med evne til å reparere seg selv i fall trusselen har påført deg skader.
Nå har vi sett på den biologiske responsen på en trussel. Men hvordan henger denne sammen med tankene og følelsene dine? Her gjenstår det en del forskning, men vi vet noe. En stressrespons handler i sin reneste form om overlevelse – enten det er deg som organisme eller deg som identitet eller selv. Det er logisk at også det emosjonelle og tankemessige fokuset vårt snevres inn på trusselen, akkurat som sanseapparatet vårt gjør det. Du får tunnelsyn. All din psykiske energi går med til å fokusere på trusselen eller kravet. Da kan du kanskje gjette deg til at tankene og følelsene dine lett kan bli noe nedstemte, ved å ha så stort fokus på noe vanskelig.
Når trusselen eller kravet er beseiret og det sympatiske nervesystemet har gjort jobben sin, har det overordnede, autonome nervesystemet et helt eget nervesystem for å bringe kroppen tilbake til normaltilstanden sin – det parasympatiske nervesystemet. Du kan tenke på det sympatiske og det parasympatiske systemet som to nervesystemer som balanserer hverandre. Det sympatiske nervesystemet skaper liv og røre. Det parasympatiske nervesystemet skaper fred og ro. Hvis du vil lære deg å takle stress, må du vite hvordan du kan aktivere det parasympatiske nervesystemet. Du kan som sagt beseire trusselen eller kravet. Eller du kan fjerne deg fra det. Slik unngår du at frys-, kamp- eller fluktresponsen ikke blir en kronisk tilstand.
Tatt i betraktning alle kroppsfunksjonene som enten blir skjerpet eller dempet ved stress, er ikke en aktivert stressrespons heldig for kroppen over tid. Det er da vi snakker om negativt eller kronisk stress som kan føre til sykdom. Kroppen finner ikke hvile. Den blir overbelastet, med stive muskler og hypersensitivitet. Langvarig stress blant annet kan forstyrre hjertet, fordøyelsen og immunforsvaret ditt. Du vil slite med konsentrasjon, med hukommelse og innlæring. Og det mentale fokuset på trusselen eller kravet vil også gjøre det vanskelig for deg å samarbeide med andre. Det blir lett misforståelser og konflikter. Vi vet fra forskningen at stresshormonene er assosiert med aggresjon, angst og depresjon – en indre, usunn versjon av kamp, flukt eller frys.
Jeg begynte jo denne artikkelen med å insistere på at stress er normalt, og ikke noe du skal være redd for. Stress kan til og med være positivt! Kanskje liker du en utfordring du kan bryne deg på. Så du takker ja til å holde en presentasjon for mange mennesker. Eller du tar på deg et stort prosjekt eller en oppgave med en stram deadline. En slik utfordring utløser en stressrespons som jeg nettopp beskrev. Og den føles bra! Du kjenner den i kroppen som et deilig rush av energi, fokus og spenning. Du går inn i dyp konsentrasjon, inn i «flytsonen». Du blir ett med oppgaven, og opplevelse av tid og sted opphører. Du fungerer rett og slett på ditt beste! Slik skal det være, og denne opplevelsen er verd å strebe etter med jevne mellomrom. Får du den ikke, opphører læringen og utviklingen din. Dette er positivt stress. Stress blir først negativt når det varer over tid. Når utfordringen rett og slett blir for stor for deg. Når det sympatiske nervesystemet alltid er aktivert, og du ikke får hvilt deg mellom slagene. Så hvis du har en jobb som setter deg på prøver, og du kjenner adrenalinet bruse i blodet, stressresponsen er på: Ikke bli redd! Så lenge du faktisk kan mestre utfordringen og det sympatiske nervesystemet balanseres av det parasympatiske nervesystemet med nok hvile underveis, kan du kjøre på.
***
Kilder:
Jon Kabat-Zinn: Livets katastrofer, Arneberg Forlag, 2018
Norsk Helseinformatikk: https://nhi.no/kroppen-var/organer/autonome-nervesystem/
Forskning.no: https://forskning.no/hormoner-menneskekroppen-stress/adrenalin-er-ikke-det-eneste-stresshormonet-ny-studie-viser-at-skjelettet-ogsa-setter-i-gang-akutt-stress/1570304
Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.