Mindfulness – en metode for å få større innflytelse

En utbredt forestilling om mindfulness-øvelser som meditasjon og kroppsscanning, er at de skal virke avslappende. Når du så ikke opplever den effekten, gir du kanskje opp i den tro at du ikke får det til. Men da går du glipp av noe av det mest verdifulle mindfulness har å by på.

Bruken av mindfulness blir stadig mer utbredt både i skolen, i helsetjenester og i arbeidslivet. Mindfulness-praksis har en rekke fysiske og psykiske helsegevinster som er dokumentert i forskningen. Ikke minst er praksisen en god metode du kan bruke i hverdagen for å ta gode valg, i tråd med det som er riktig og viktig for deg. En av Vestens pionerer innenfor mindfulness, Jon Kabat-Zinn, definerer i boken Livets katastrofer mindfulness på følgende måte:

Mindfulness er det bevisste nærvær som oppstår når man med vitende og vilje og uten å dømme er til stede i øyeblikket.

La oss gå definisjonen litt nærmere etter i sømmene. Det første du kan legge merke til, er «det bevisste nærvær». Det handler om å være oppmerksomt til stede i bevisstheten din. Du observerer det som foregår akkurat her og nå. I alt du registrerer i bevisstheten din av kroppsfornemmelser, tanker, følelser og sanseinntrykk. I dette ligger også at du faktisk har en evne til å observere det som skjer i bevisstheten din. Et ekstra lag med bevissthet, eller et «jeg», som observerer det indre livet ditt. 

En viljestyrt handling

Det neste i definisjonen du kan legge merke til, er «med vitende og vilje». Nærværet er altså ikke noe som skjer automatisk. Det er en aktiv handling, styrt av din vilje. Videre må du konsentrere deg, være oppmerksom. På dager da du kjenner på stress og tankene flyr som pingpongballer mellom fortid og framtid, kan dette bli rett ut krevende! Du kommer i kontakt med et indre som kanskje er alt annet enn avslappet. Da må du hele tiden jobbe med å hente oppmerksomheten tilbake til her og nå. Derfor er ikke nødvendigvis mindfulness-øvelser avslappende.

Nøytral observasjon

I definisjonen finner du også ordene «uten å dømme». En av grunnholdningene i mindfulness er å ikke dømme eller vurdere – enten det er snakk om noe godt eller dårlig. Når du gjør mindfulness-øvelser, legger du kanskje merke til vondter i kroppen, kritiske tanker eller følelser du helst ikke vil kjenne. Det er ikke slik at mindfulness ikke tillater deg å ha sympatier og antipatier. Poenget er bare at du skal være oppmerksom på dem idet de dukker opp. Straks du vurderer eller dømmer det du erfarer, uten å legge merke til at du faktisk vurderer eller dømmer, er nemlig sjansen stor for at du reagerer på erfaringen av gammel vane. Du kan ergre deg over kroppen som ikke spiller på lag, eller forsøke å skyve bort tanker og følelser du ikke vil ha. I samme øyeblikk har du mistet kontakten med her og nå.

Tilstedeværelse

Det siste viktige momentet i Kabat-Zinns definisjon er «i øyeblikket». Mindfulness handler om tilstedeværelse her og nå. Derfor tar mindfulness-øvelser ofte utgangspunkt i kroppen eller pusten. De kan ganske enkelt ikke være noe annet sted enn akkurat her, akkurat nå. Slik er de dine viktigste støttespillere i mindfulness. Dine tankers natur, derimot, er å vandre – til fortiden eller til framtiden. Det var slik vi som art overlevde opp gjennom evolusjonen. Vi måtte lære av det som hadde skjedd, og planlegge for det som kunne skje. Denne hangen til å være i fortiden eller framtiden blir veldig tydelig når du praktiserer mindfulness. Og da viser den seg også som den dårlige vanen den faktisk er. Ofte tjener den ingen hensikt. Og det du taper, er erfaringen av livet ditt akkurat i det øyeblikket livet utspiller seg.

Livet på autopilot

Hjernen leter hele tiden etter en mulighet for å automatisere oppgaver. Det er den nødt til for å fungere optimalt. Og når disse automatiserte oppgavene - vanene - fungerer hensiktsmessig, legger du ikke merke til dem. En overveldende stor del av livet vårt går faktisk på autopilot, uten at det trenger å være noe galt i det. Men du har kanskje opplevd at du har noen vaner eller mønstre som skaper trøbbel for deg. Kanskje grubler du på ting, uten helt å forstå hvorfor. Eller du har spontane emosjonelle reaksjoner som ikke gir mening i situasjonen. Da har du fått et glimt av autopiloten din som jobber overtid. Hjernen har automatisert en oppgave som en gang ga mening, men som nå har mistet sin relevans. For å oppdage og overstyre autopiloten der den gjør mer vondt enn godt, er du nødt til å være mindful. Du må kunne se situasjonen slik den virkelig er, og fange opp tanker, følelser og impulser til handling den trigger av gammel vane i bevisstheten din.

Vi trenger autopiloten

La det være sagt – du trenger autopiloten. Se for deg at du aktivt er nødt til å huske på å fjerne hånda når du brenner deg på den glovarme stekeplaten. Hjernen har – basert på smertefull erfaring – heldigvis konkludert med at dette er en handling som kan automatiseres, slik at den skjer på impuls. Men det er ikke like heldig at du – etter en lang periode med overbelastning på jobb – helt automatisk får en følelse av hast hver gang en ny e-post dukker opp i innboksen din. Ikke alle e-poster haster. Men den langvarige overbelastningen kan ha ført til at reaksjonen din har blitt automatisert. Er du oppmerksomt til stede her og nå, kan du nøytralt legge merke til følelsen av hast og impulsen til hurtigst mulig å svare på e-posten. Men du er likevel fri til å velge om denne impulsen faktisk skal få styre handlingene dine.

Reagere vs respondere

Mange av valgene du tar i hverdagen er ikke basert på den faktiske situasjonen du befinner deg i. De er ofte ikke valg i det hele tatt, men reaksjoner som er blitt automatiserte basert på erfaringer fra fortiden og forestillinger om framtiden. Går du på autopilot og er reaktiv, har du mistet innflytelse i livet ditt. Du har mistet situasjonsforståelse og tilgang på de ressursene du faktisk har i dette øyeblikket. Er du derimot mindful, får du et realistisk bilde av situasjonen og tilgang på ressurser du har her og nå. Det gir deg valgfrihet og innflytelse til å respondere fornuftig og bærekraftig.  

***

• Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på nyhetsbrevet mitt her.