Velkommen til bloggen min!

Jeg har begynt å legge merke til at folk stadig oftere melder avbud på aktiviteter fordi de er slitne. Jeg har gjort det, jeg også. Og klappet meg selv på skulderen for at jeg endelig klarer å sette grenser. Men hva er egentlig greia med at vi er så slitne?

For handler det virkelig om at vi er blitt så mye bedre til å sette grenser? Eller handler det om at livene våre nå er mer krevende enn folks liv var før? Er livsstilen vår på vidvanke? Er det teknologien? Eller er det bakrusen fra likestillingsfesten, hvor både mor og far omsider kom seg ut i full jobb? Har det blitt så legitimt å si at man er sliten, at det brukes som et frikort fra alt vi ikke har lyst til?

En språklig unnamanøver

Den alltid så kloke Finn Skårderud snakker om ordet sliten i NRKS Ekko, med episodetittel «Sliten» bør settes i karantene.  Skårderud mener...