Med hjerte for jobben

Utbrenthet er den nye folkesykdommen, sies det. I julen tok jeg en beslutning jeg trodde jeg ikke skulle ta på mange år ennå. Og nå har jeg passert et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Denne episoden er for deg som tenker: Er det slik hverdagen skal se ut? Er det bare jeg som synes det er noe grunnleggende feil med måten vi lever på? Når er det på tide å prøve noe helt nytt?

***

• Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på nyhetsbrevet mitt her.

Du vet sikkert at kronisk stress kan få uheldige konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen din. Faktisk finner du stress som en mulig rotårsak til så å si alle livsstilssykdommer. Men hvordan henger egentlig din helse og stress sammen? Hva skjer i kroppen ved stress? Og hva kan du gjøre for å hindre at stress blir kronisk?

I mediene ser jeg at stress blir omtalt som den nye folkesykdommen. Jeg er en språknerd. Og jeg er ikke så sikker på at vi er tjent med en sånn språkbruk – å kalle stress den nye folkesykdommen. Å oppleve stress fra tid til annen er helt normalt. Stress i seg selv er ikke farlig. Så skal det være sagt at kronisk stress kan føre til sykdom. Men det blir feil å kalle stress en sykdom. Språk skaper virkelighet. Hvis vi ukritisk slenger om oss med ord som egentlig ikke passer, kan det gi oss et bilde av virkeligheten som ikke stemmer...

En viktig del av det å takle stress er å kjenne igjen tegnene på stress i tide. Lærer du å legge merke til disse tegnene, kan du gjøre nødvendige korrigeringer og unngå at stress får utvikle seg og bli alvorlig. 

I går kom jeg over en artikkel hvor hun som ble intervjuet fortalte at hun ble skikkelig stresset av stadig å få høre hvor farlig stress er. Jeg synes hun har et godt poeng! Hvis vi bare snakker om det negative, kroniske stresset, og ikke erkjenner at stress er en naturlig, nødvendig og til og med ønskelig del av livet, så har vi ikke forstått hva stress egentlig er. Hensikten med denne bloggposten er altså ikke å skremme deg og slik skape mer negativt stress i livet ditt. Her vil jeg peke på de tegnene du må være obs på for at du kan høste de positive gevinstene ved stress, og unngå de negative konsekvensene...

Det er en ganske vanlig feilvurdering – å tro at fordi du elsker jobben din, er du immun mot negativt stress. Det er jo bare engasjement! Jobben min er jo så meningsfull! Det tenker du kanskje. Men nettopp engasjementet og idealismen du føler kan gjøre deg ekstra utsatt for utbrenthet.

• Opplever du stress og mistrivsel på jobb? Bli med på gratis workshop tirsdag 30. august. Påmelding her!

Jeg spør hvordan Anja (ikke hennes virkelige navn) har det med arbeidsoppgavene sine. Straks hever hun håndflatene sine opp mot meg. Som om hun føler seg truet av spørsmålet mitt.

- Jeg elsker jobben min!

Hun har investert mye i den jobben.

- Det er ikke jobben det er noe galt med. Det er bare… litt vel mye av den. Og så var det dette med søvnen…

Anja får ikke sove. Ligger der som en spent buestreng over madrassen hver natt.

- Hva går det i, når du ligger der? I...

Opplevelsen av alvorlig stress kan bli et traume. Har du først gått på en skikkelig smell, kan frykten for et tilbakefall i seg selv være en stor kilde til stress. Hvordan bryter du ut av den onde sirkelen stress kan bli?

Vi har ikke virkelig god statistikk på stressrelatert sykefravær i Norge. Men jeg kjenner personlig en del mennesker som har opptil flere langvarige sykefravær på grunn av stress. Noen av dem forklarer dette med at de er naturlig disponerte for stress. De frykter ofte at de er dømt til å slite med negativt stress for resten av livet. Men jeg tror ikke hele forklaringen på tilbakefallene ligger i den naturlige disposisjonen. Frykten for tilbakefall kan i seg selv bli en stor kilde til stress.

Aksept som stressmestring

Du tenker kanskje på stress som noe utelukkende negativt. Noe du vil unngå eller kvitte deg med for enhver pris. Og det er slett ikke rart, så vondt det er å...

Jeg har begynt å legge merke til at folk stadig oftere melder avbud på aktiviteter fordi de er slitne. Jeg har gjort det, jeg også. Og klappet meg selv på skulderen for at jeg endelig klarer å sette grenser. Men hva er egentlig greia med at vi er så slitne?

For handler det virkelig om at vi er blitt så mye bedre til å sette grenser? Eller handler det om at livene våre nå er mer krevende enn folks liv var før? Er livsstilen vår på vidvanke? Er det teknologien? Eller er det bakrusen fra likestillingsfesten, hvor både mor og far omsider kom seg ut i full jobb? Har det blitt så legitimt å si at man er sliten, at det brukes som et frikort fra alt vi ikke har lyst til?

Hva betyr egentlig sliten?

Den alltid så kloke Finn Skårderud snakker om ordet sliten i NRKS Ekko, med episodetittel «Sliten» bør settes i karantene.  Skårderud mener vi burde sette...