Om bare du kunne gi litt mer f...

En edel kunst, sant? Å kunne gi litt f… av og til? Sårbarheten lyser av dem jeg møter i coaching som har blitt fortalt gjentatte ganger at de må lære seg denne edle kunsten. De vet det så godt, men får det bare ikke til. Jeg er en av dem som ikke får det til. Faktisk vil jeg det ikke heller!

Jeg var 17 år gammel og grein over naturfagsbøkene, overbevist om at jeg ikke kom til å klare prøven vi skulle ha. Og faren min, som har lært meg hva betingelsesløs kjærlighet er, sa:

- Om bare du kunne lære deg å gi litt faen!

Det var første gang han sa det, og han har sagt det veldig mange ganger siden, når jeg har vært fra meg av bekymring for et eller annet. Nå har jeg blitt 42 år gammel, og kanskje tror han at jeg har lært det. Men jeg har ikke det, selv om det kan se sånn ut noen ganger. Jeg kommer aldri til å lære meg det. La meg for ordens skyld bare forklare hva jeg forstår med uttrykket «å gi f…». For meg handler det om å ikke bry seg så mye om at noe går skeis. At noen blir skuffet, eller hva folk tenker om deg. Det handler om å ta lett på noe.

Flinke som f...

Flinke piker og gutter gir ikke f.... Og skal vi lære oss det, rokker det ved noe veldig dypt i oss. Vi er verdifulle fordi vi ikke gir f.... Vi er verdifulle fordi vi bryr oss. Vi er verdifulle fordi vi er pliktoppfyllende. Vi er verdifulle fordi vi er flinke. Sånn går resonnementet dypt der inne. Å skulle endre en slik grunnleggende antakelse er mildt sagt ambisiøst.

Det som står på spill

Skal du forstå et menneske som ikke klarer å gi f..., må du forstå hva som står på spill. Om jeg ikke skal bry meg, være pliktoppfyllende og flink, hva er jeg da? Hvem er jeg da? Dette er et eksistensielt spørsmål det ikke finnes noe enkelt svar på. Jeg har tenkt masse på dette med å gi f.... Hvordan det løftes opp som en fornuftig måte å møte for mange krav på. Jeg har kommet til at jeg ikke vil gi f.... Og det er ikke lenger fordi jeg ikke vet hvem jeg blir da. Jeg synes rett og slett ikke det å gi f... er en edel kunst. Dessuten er det unødvendig.

En titt i spåkula

Å bry seg er en del av mine personlige verdier. Det er sånn jeg vil være som menneske, fordi jeg mener det er rett fra et moralsk ståsted. Men hvor mye skal jeg egentlig bry meg, og hva skal jeg bry meg mest om? Jeg husker fortsatt kvelden for sju år siden, da jeg sto og stirret inn i badespeilet. På ansiktet mitt, som av et voldsomt, langvarig stress hadde begynt å eldes i en rasende fart. Om ikke jeg lærte å sette sunne grenser og bry meg om meg selv først, hvor ville jeg være om et års tid?

Denne ene sjansen

Det var ingenting vakkert ved scenariet. Om ikke kroppen min kollapset først, ville jeg antakelig få dårlige resultater på jobb fordi jeg ikke fungerte godt lenger. Og tynnslitte relasjoner til dem jeg var glad i, fordi jeg ikke hadde noe å gi. Brutaliteten i selvpiskingen og tvilen jeg følte ville bare øke, og ensomheten ville tære bort forstanden min. Jeg som er opptatt av etikk og moral – ville dette være i tråd med mine verdier? Ikke bare ville jeg svikte alle dem jeg brydde meg om. Jeg ville også vise lite respekt for dette ene livet jeg har fått, dette mirakelet av en sjanse her på kloden. Var det greit for meg å bare gi faen i det?

Verdier med nytt innhold

Svaret var selvfølgelig nei. Men tro for all del ikke at det gikk noen strak vei ut av uføret jeg hadde havnet i herfra. Disse øyeblikkene av klarhet var sjeldne i alt jaget. Det ble en lang prosess, for jeg gikk mesteparten av veien alene. Ikke at jeg spurte om hjelp heller, for jeg visste ikke den gang hva slags spørsmål jeg måtte stille som ville utløse trylleformularet av et svar jeg trengte. Den korte versjonen er at jeg måtte gi verdiene mine et nytt innhold. Verdier er varige saker. Du bytter dem ikke bare ut som en død lyspære. Begreper som «bry seg» og «flink» måtte få en videre betydning.

Slipper å gi f...

En av mine moderniserte verdier er å bry meg om meg selv først, for slik å kunne være den jeg ønsker å være for andre. Det virker sikkert banalt. Men det er ikke banalt for meg. Og ikke for dem jeg møter i coaching heller. Det fine med denne verdien, om vi klarer å leve i tråd med den, er at vi slipper å gå på akkord med oss selv. Vi slipper å måtte gi f.... Jeg synes fortsatt det er leit å måtte skuffe deg ved å takke nei til middagsinvitasjonen din fordi jeg må gjøre noe viktigere for meg selv. Men nå velger jeg å tro at du egentlig forstår prioriteringen min. Og at det ikke handler om at jeg ikke bryr meg.

*****

Vil du lære mer om personlige verdier og andre relevante temaer innen stressmestring? Bli med på gratis webinar 13. august ved å melde deg på her!

 

Photo by Ümit Bulut on Unsplash

Close

Vil du ha en uforpliktende samtale?

Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.