Føles det alltid lett når du følger hjertet i jobben?

Jeg spurte en god kompis om hvordan han visste at han hadde valgt rett i kjærligheten: “Når det er rett, er det lett,” svarte han. Og jeg syns det hørtes fornuftig ut. Men er det egentlig sant at det alltid er lett når det er rett? For eksempel, er det alltid lett å velge den jobben eller karrieren som er rett for deg? Rett i betydningen “å følge hjertet ditt”?

For det første er det ikke alle som noen gang kjenner hva hjertet vil. Kanskje du er en av dem. Om bare du visste hva hjertet ditt vil! Og når jeg refererer til hjertet, så snakker jeg om de dype driverne i deg. Verdiene dine, styrkene dine, det som er fullt og helt deg. Det aller beste du har å by på, og som lengter etter å komme til uttrykk. For sånn er vi mennesker. Vi trenger å bruke styrkene våre og jobbe i tråd med verdiene våre. Da har vi det godt. Du trenger å være ditt sanne jeg. Det er det jeg mener med å følge hjertet ditt.

Å møte veggen – et vendepunkt

Det jeg ser i jobben min, er at mange må rote seg langt ut i vinternatta før de kjenner hva hjertet vil. Det holder ikke at de mistrives i jobben. For eksempel: de må møte veggen. Nå er det ikke sånn at du må møte veggen. Takk og pris! Men du må kanskje likevel lære "the hard way" hvilke konsekvenser det får å leve og jobbe på akkord med verdiene dine, ikke få bruke de største styrkene dine. Og hvor dyrt det er – for både helse og trivsel – å ikke få være deg selv og bruke deg selv på rett vis.

Hva er et lurt jobbvalg?

Noen ser ut til å vite det helt fra starten, før de velger høyere utdanning. De har nærmest et kall, og så følger de det. Kanskje har de hatt litt flaks. Kanskje har de også den briljante evnen til å se hvordan de kan bruke hele seg innenfor de rammene jobben tilbyr. For det er jo en kunst! Men jeg vil tørre å påstå at flertallet ikke har det sånn. At de ikke har et kall, eller at de ikke får brukt seg selv i jobben fullt og helt til enhver tid. Så de velger det de tror er rett. Jeg jobber jo som karriererådgiver med mange unge mennesker i min deltidsjobb på Juristforbundet. Og det vanligste spørsmålet jeg får der, det er: “Hva er lurt å gjøre?” Men det finnes ikke noe som er objektivt “lurt” å gjøre er. Hva som er lurt å gjøre, kan jo bare du vite.

Når karrierevalg blir tøffe

Her om dagen hadde jeg en coaching med en veldig bra dame som har valgt å følge hjertet sitt. Og likevel er det ikke lett. Hun har det skikkelig vanskelig. Derfor er hun i coaching hos meg. Og i fortvilelsen spurte hun:
– Men Kristin, skal det ikke være lett å følge hjertet?
Og der var den igjen – forestillingen om at "når det er rett, er det lett". Og jeg har jo slukt det rått når det gjelder kjærligheten. Men jeg har jo vitterlig erfart at det ikke trenger å være sant i karrierespørsmål. I hvert fall ikke i tiden rundt valget.

Flytsonen – når jobben føles vidunderlig lett

Hvor kommer denne forestillingen fra – om at det er lett å følge hjertet i karrieren? Jo, jeg har en teori: Hvis du har vært så heldig å være i flytsonen noen gang, kan det føles lett. Du gjør det du er laget for å gjøre. Det går nærmest av seg selv. Du blir ett med oppgaven, dypt konsentrert. Den krever fullt fokus. Men du glemmer tid og sted, du glemmer alle bekymringer og tanker om deg selv. Du elsker det du driver med fordi det føles som å være i ditt rette element. Samtidig vokser du. Du ville gjort det selv uten å få betalt. I flytsonen føles jobben lett, og der er den også rett.

Hvis du vil lære hvordan du kan komme mer i flyt i jobben din og livet for øvrig, sjekk ut kurset mitt: Finn din flytsone.

Karrierevalg som ikke var lett – men rett

Jeg har tatt flere karrierevalg som var rette, men ikke lette:

Å forlate jusstudiet

Som 20-åring fikk jeg jobb som sekretær i Norges største forretningsadvokatfirma. Jeg droppet drømmen om å studere litteratur, og begynte på jussen i stedet. Faget falt meg ganske lett, og jeg fikk gode karakterer. Men jeg kjedet meg, og begynte på litteraturvitenskap, som det er svært vanskelig å finne relevante jobber med.

Å si opp en lederstilling og forlate hele bransjen

Jeg sa fra meg en lederjobb i bokforlag, etter 8 år med litteraturstudier og 12 år i bransjen. Jeg fikk ikke bruke kreativiteten min, eller utviklet interessen min for psykologi. Og jeg lærte ikke mer. Dette er det vanskeligste valget jeg har tatt i mitt liv, og de fleste forsto ikke hvorfor jeg gjorde det. Men jeg visste jeg hadde mer i meg.

Å starte for meg selv

I 2020 sa jeg opp en trygg, godt betalt jobb, og startet min egen bedrift. 12 dager før pandemien buret oss inne.

Hva gjør det så vanskelig å velge det rette?

All endring innebærer risiko. Du gir slipp på trygghet og forutsigbarhet. Du går ut i det ukjente.

Det kan også handle om økonomisk usikkerhet. Og folk rundt deg har meninger om det. Kanskje går dine økonomiske valg utover flere enn bare deg.

Kanskje får du ikke betalt for alt du tar med deg av erfaring og senioritet inn i en ny og helt annerledes jobb. Det kan kjennes urettferdig.

Prestisje er også en faktor – hvordan andre ser deg og vurderer din status.

Ikke minst forlater du også en identitet når du forlater en jobb du har vært i lenge. Det er kanskje den største bøygen. For det tar tid å vokse inn i en ny identitet. Det føles en stund som om du har en identitetskrise gående.

Hvordan stå i en vanskelig endring?

Hvordan holder du ut i den emosjonelle smerten, i tvilen, i frykten? Særlig tvil og frykt for at det du gjør er feil? Hvordan står du i det når du følger hjertet – på tross av at det gjør vondt?

Hvordan kan du omfavne eksperimentet?

Hvordan kan du leke deg med det? Ikke holde det nye for hardt. Ikke klamre deg til det nye som om det må bli din nye identitet. Lek med det! Eksperimenter! For enten du vil innse det eller ei – livet er et eksperiment. Ingen har peiling på livet. Vi gjør alle bare så godt vi kan!

Len deg på mennesker som elsker deg uansett

Jeg har tatt mange valg i livet – ikke bare i karrieren – som har vært utradisjonelle. For eksempel har jeg ikke barn, i en alder av 47. Jeg har valgt den smale stien, og noen ganger har jeg revet meg i håret og tenkt: Hvorfor må jeg alltid velge den smale stien? Men jeg har familien min. Vi er en klan. Og det har gjort det mulig for meg å ta modige valg. Jeg vet at jeg kan komme hjem med halen mellom beina – og ingen vil dømme meg. De vil ikke si "hva var det jeg sa". 

Len deg også på likesinnede

Finn andre som har tatt modige valg. Når du er omgitt av folk som tar risiko, blir det normalisert. Du ser at det går bra. Og om det ikke går bra, så lærer du noe. Du blir sterkere. Og så tar du et bedre valg neste gang.

Ikke lytt til de som er mest opptatt av prestisje

Kanskje de aldri kommer til å forstå deg. Kanskje de egentlig er litt misunnelige. Jeg vet ikke. Men du trenger ikke deres godkjenning for å gjøre det som er riktig for deg.

Ha aksept for at det tar tid å vokse inn i en ny identitet

Vær forberedt på at når du gjør en stor endring, så røsker du opp noen av røttene dine. Det tar tid å sette nye røtter – vokse inn i en ny identitet. Perioden imellom kan føles rotløs, hjemløs, skummel. Du kjenner ikke bakken under føttene. Men stå i det – hvis du fortsatt tror det du gjør er rett.

Memento mori – husk at du skal dø

En dag skal du se tilbake på livet ditt og evaluere det. Du vil spørre deg selv: “Har jeg brukt meg selv på rett vis?” Ble jeg det jeg kunne bli? Personlig har jeg inngått en avtale med meg selv: Jeg skal i hvert fall ikke tenke at jeg var feig. Jeg kan ha gjort mange feil – det har jeg allerede gjort – men ikke fordi jeg var feig.

Og når det kommer til stykket – hvilket valg har du egentlig? Hvis jobben din gjør deg syk? Blir det lett å stå i det gale valget? Jeg tillater meg å minne om det indiske ordspråket:

“A healthy man has a thousand dreams. A sick man has only one.”

Sorg i arbeidslivet

Husker du kompisen min? Han som sa at "når det er rett, er det lett". Han har ikke bare vært kompisen min – han var også ungdomskjæresten min. Vi var sammen fra jeg var 16 til 26. Og et annet modig valg jeg tok, var å gjøre det slutt med ham. Han var bautaen i mine mest turbulente år, og jeg hadde aldri stått på egne bein før. Jeg måtte ut, selv om han var – og er! – en fantastisk mann. Det var rett. Men det var alt annet enn lett. Og her vil jeg sette lys på én ting til: kjærlighetssorg. For selv om det var rett å gå ut av det forholdet, hadde jeg en stor kjærlighetssorg. Og vi finner kjærlighetssorg i arbeidslivet også. Jeg hadde en stor kjærlighetssorg da jeg forlot forlagsbransjen. Jeg hadde elsket både arbeidet mitt og bransjen i så mange år. Sorgen er en del av det vanskelige ved å velge rett. Du må gi slipp på noe. Noe går tapt. Alt arbeidet som virker forgjeves (men ikke er det!), relasjoner, illusjoner, drømmen som gikk i knas. Mange jeg møter kjenner på en genuin sorg over å forlate noe de har jobbet med lenge – selv om de ikke alltid ser selv at det faktisk er sorg.

Klar for å finne din flytsone?

Jeg tror at kompisen min har rett – at når det er rett, så er det lett. Men det føles bare sånn i det øyeblikket du er fri fra dine egne begrensende forestillinger om hvem du kan være, hva du kan klare. Og når du er fri fra andres begrensende forestillinger om hvem du kan være, og hva du kan klare. Også hjelper det jo mye å komme over den kjærlighetssorgen! Først da kan du komme i flytsonen. Da blir jobben lett – som i flyt. Fordi du får være deg selv.

Hvis du vil lære hvordan du kan komme mer i flyt i jobben din og livet for øvrig, sjekk ut kurset mitt: Finn din flytsone.