Mistrives du på grunn av dårlig lønn?

Lønn har betydning for trivselen din på jobb. Men forholdet mellom lønn og trivsel er ikke så enkelt som mange tror. Høyere lønn gir ikke nødvendigvis økt trivsel. Hva må til for at lønn blir en risikofaktor for trivselen og helsen din?

La oss ta utgangspunkt i det helt fundamentale ved kontrakten du og din arbeidsgiver har inngått. Det er et bytteforhold mellom dere: Du er ansatt for å gjøre et stykke arbeid. I bytte får du en belønning.

Urettferdig belønning

I Statens Arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) "Faktabok om arbeidsmiljø og helse" fra 2021 framgår det at ubalanse mellom innsats og belønning er en mulig risikofaktor for søvnforstyrrelser, angst og depresjon. Når STAMI skriver "ubalanse mellom innsats og belønning", sikter de til urettferdighet. For at vi skal trives på jobb, må vi altså oppleve at vi blir rettferdig belønnet for innsatsen vi gjør i jobben. Når vi vurderer om belønningen er rettferdig, ser vi gjerne til andre det er naturlig å sammenligne oss med. For eksempel en person med tilsvarende stilling, utdanning og ansiennitet. Både du og arbeidsgiver opererer i et arbeidsmarket. Og med det følger at arbeidet ditt har en markedsverdi - det markedet til enhver tid er villig til å betale for din kapasitet. Dersom du jobber for en arbeidsgiver som ikke belønner deg i henhold til markedspris, har du ikke konkurransedyktige betingelser.

Hva inngår i lønnen din?

"Belønning" er ikke bare årslønnen din. Belønning omfatter også andre goder, som anerkjennelse, jobbsikkerhet, videre karrieremuligheter og status. For å ta et banalt eksempel: Det finnes veldig mange arbeidstakere i Norge som tjener flere penger enn statsministeren vår. Når statsministeren likevel opplever årslønnen sin som rettferdig nok til å jobbe døgnet rundt i minst fire år, inngår nok mer enn bare kroner og øre i belønningen han eller hun opplever at arbeidet gir. Utover årslønnen finnes det også annen belønning med en økonomisk verdi: Overtidsordninger, pensjons- og forsikringsordninger, bonusordninger, ekstraordinære permisjons- og ferieordninger, finansering av utdannelse og andre frynsegoder som firmabil, etc. Når du sammenligner lønn i kroner og øre, må du regne inn disse godene også.  

Hvorfor skaper urettferdig belønning mistrivsel og stress?

Hos klienter jeg har i coaching som oppgir urettferdig lønn (da trekker de gjerne fram årslønnen) som årsak til mistrivsel, handler det gjerne om at de ligger vesentlig lavere i lønn enn dem det er naturlig å sammenligne seg med. "Vesentlig" kan for eksempel være 100.000 kroner og oppover. (En liten lønnsøkning har kortvarig effekt på motivasjon og trivsel.) Kanskje mener du at det du får betalt ikke står i forhold til verdien du skaper for arbeidsgiveren din. Det er særlig risiko for mistrivsel om du i tillegg savner belønning i de andre formene - anerkjennelse, karrieremuligheter, status. Og dersom denne urettferdigheten vedvarer, blir lønnen som en stein i skoen. Et gnagsår som bare vokser seg større og større, og som til slutt blir umulig å gå rundt med. Du opplever at både årslønnen og karrieren din for øvrig sakker akterut. Det er vondt å føle at bidraget ditt ikke blir verdsatt. Eller at du blir utnyttet. Kanskje begynner du å tvile på deg selv. Disse vonde følelsene trigger stress i kroppen din.  

• Hvis du vil sjekke om du har tegn på negativt stress, kan du ta en enkel, gratis stresstest jeg har laget til deg. Du kan laste den ned her.

Hvordan forhandler du opp lønnen din?

La oss si at du egentlig er fornøyd med både oppgavene dine og arbeidsmiljøet i bedriften du jobber i. Det er bare dette med lønn! Den går på trivselen løs. Da har du i prinsippet to alternativer: Å forhandle opp lønnen din. Eller å finne deg en annen jobb. Hvis du går for det første alternativet, må du forberede deg godt. La det bli klart for arbeidsgiver at du ønsker en egen lønnssamtale. Kanskje finnes det retningslinjer for hvordan dette skjer på arbeidsplassen din - typisk i offentlig sektor og/eller via fagforeninger. Men arbeidsgiver har nok likevel en mulighet for ekstraordinære forhandlinger. Det vanligste er at du da snakker med din nærmeste leder. Du må gi lederen din en sjanse til å forberede seg. For ekstraordinær lønnsøkning kan det kreves klarering høyere opp i organisasjonen. Hjelp lederen din med å få gjennomslag på dine vegne. Server argumentene for lønnsøkning på et sølvfat. 

Hvordan vet du hva riktig lønn er?

Før du starter forhandlingen må du ha en formening om hvor lønnen din bør ligge. Det er ikke sikkert du skal si et eksakt beløp i første runde (vær innstilt på at det kanskje kan gå litt tid), men du bør skissere et visst nivå. For å bli tatt alvorlig må argumentasjonen din være basert på fakta. Her er noen kilder du kan oppsøke for å avklare hvor mye en ansatt som deg - med din stilling, kompetanse, utdanning, ansiennitet og resultater - kan forvente i lønn: 

• Fagforeningen din: Fagforeninger utvikler lønnsstatistikker for sine yrkesgrupper. Her kan du få en viss pekepinn på hvordan du ligger an. Du kan også få innspill til hva du bør vektlegge av bransje/yrkesspesifikke argumenter. 
• Diverse lønnsstatistikker på internettet: Det finnes bransjestatistikker uavhengig av fagforeninger som kan si noe om lønnsnivået i ulike bransjer.
• Stillingsannonser: Dersom du jobber i offentlig sektor, gis det gjerne en indikasjon på hvor lønnsnivået ligger i stillingsannonser i det offentlige.
• Statistisk Sentralbyrå: Dersom du vil ha noen tall på hvordan snittlønnen har utviklet seg over tid, kan du sjekke SSBs tall. Har din lønnsutvikling hengt med i utviklingen, eller forteller tallene deg at du har sakket akterut?   
• Ditt personlige nettverk: Tør å snakke med nettverket ditt om lønn. Det er kleint å snakke om penger, men kanskje er noen lettet over at du spør, og at det endelig blir tematisert. Kanskje får du ikke konkrete tall du bør strekke deg etter. Men forhåpentligvis har du venner/bekjente/kolleger som er villige til å si om du ligger lavt eller ikke.
• Blir du i en jobb du mistrives i fordi du ikke har råd til å gå ned i lønn? Sjekk ut denne videoen. 

Hvorfor skal akkurat du få mer i lønn?

Jeg snakker med mange unge arbeidstakere som synes lønnen deres er urettferdig. Fordi de kjenner noen med samme utdanning som tjener bedre. Kanskje vet de til og med at kolleger på arbeidsplassen deres fikk høyere lønnsøkning enn de selv gjorde, og det er urettferdig. Slike innvendinger er i seg selv ikke nødvendigvis tilstrekkelig for at akkurat du skal opp i lønn. Du må se lønnen din i sammenheng med både dine egne prestasjoner, avdelingens resultater, bedriftens resultater, din profesjons lønnsutvikling og den samfunnsøkonomiske utviklingen for øvrig. Vis til konkrete resultater du har oppnådd. Gjør det tydelig for arbeidsgiver hvilken verdi du skaper for dem. Måler du noe i arbeidet ditt som har forbedret seg som en konsekvens av bedre og økt innsats fra din side? For eksempel: Kan du vise til økt omsetning? Økt kundetilfredshet? Økt saksbehandlingsmengde? Eller har du blitt mer verdifull for arbeidsgiver på andre måter? Har du tatt mer utdanning? Har du tatt på deg ekstra ansvar? Initiert eller ledet vellykkede prosjekter? Forbedret arbeidsprosesser? Hvorfor skal akkurat du få mer i lønn?

Noen forhandlingstaktiske råd

Hvis du synes det er skummelt å skulle forhandle lønn på egne vegne, er du ikke alene! Det krever mot å ta initiativ til en lønnssamtale og stå støtt gjennom en forhandling. Kunsten er å framstå som trygg i ambisjonene dine, uten å virke i overkant krevende. Du kan starte med å innta en holdning (og gjerne si til lederen din) om at du har tro på at dere skal komme til en enighet. Tenk vinn-vinn! Fortell gjerne kort hva du er fornøyd med i jobben som en åpning (for det er jo først og fremst lønnen som gjør at du likevel ikke er helt tilfreds), for så å fortelle om hvorfor du mener at du ligger for lavt i lønn. Da er du positiv, men tydelig på at du forventer en justering. Ta gjerne med noen notater, så du er sikker på at du får med alle de faktabaserte argumentene dine, og sørg for at du får fortalt om alle. Du må være beredt på å snakke i konkrete tall. Når lederen din snakker, er det viktig at du faktisk lytter. Det kan komme fram opplysninger du ikke har fra før. Dessuten går forhandlinger begge veier. Hva er du villig til å gi eller fire på? Ikke minst må du tenke gjennom hvilke motargumenter du kan få, og trene på hvordan du vil svare på disse. Ikke vær redd for å ta deg en tenkepause hvis du blir vippet av pinnen. Og dersom du får unnvikende svar, tør å la det være stille. Vent på et mer konkret svar. Avslutt møtet i en optimistisk tone. Takk lederen din for tiden, og si gjerne at du ser fram til å høre om veien videre. Innstill deg på at det kan ta litt tid før dere kommer til enighet, og at det finnes flere måter å oppjustere lønnen din på.

Hva om du får nei?

La oss si at du har sett for deg en minimumslønn du ønsker å bli oppjustert til. Og så går ikke det. Hva gjør du da? Belønning er som sagt mer enn årslønnen din. Hvis du savner utviklingsmuligheter for øvrig, kan du kanskje argumentere sekundært for støtte til etterutdanning (betalt studieavgift eller fri til å delta på undervisning)? Eller mer utviklende arbeidsoppgaver? Eller andre velferdsgoder? Hva skal til for at du likevel føler at du blir rettferdig belønnet for arbeidsinnsatsen din, og at du ikke stagnerer? La oss si at du ikke oppnår noen utvikling i det hele tatt. Nei nei nei hele veien! Vel... Dersom du har gjort din research og brakt på det rene at du sakker akterut, er det bare du som kan ta ansvar for å korrigere den skjeve utviklingen din. Da er det antakelig klokt å søke jobb et annet sted. Én ting er i hvert fall sikkert: Det er verken økonomisk lønnsomt eller karrierefremmende å bli i en jobb du mistrives i, og risikere å bli sykmeldt.  

***

• Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på nyhetsbrevet mitt her.