Dette skal du bli når du blir stor

«Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor.» Dette er det mest vanlige utsagnet jeg hører som coach og karriereveileder. Og jeg møter som regel mennesker som har bikket 35 eller til og med 45. Så for dem haster det å ta et valg. Eller gjør det det?

«Jeg misunner så dem som alltid har visst hva de ville bli.» Slik går visa som regel videre. Fordi jeg jobber særlig med stressutfordringer, kan jeg ikke unngå å legge merke til hvor mye stress som skjuler seg bak denne uttalelsen. All famlingen og følelsen av å ikke få helt dreisen på karrieren sin, eller til og med livet sitt. Presset man kjenner på når man omsider skal ta et endelig valg. For noen er det mye enklere å velge ektemann enn å velge karriere.

Bortkastede studier

Jeg har selv vært en av dem som skulle ønske hun hadde et kall. Som 21-åring satt jeg hos en studie- og karriereveileder og tok kreativitetstester og gjorde interessekartlegging. Problemet mitt var at jeg ville så mange ting! Fem minutter inn i mitt første møte med denne karriereveilederen spurte hun meg hvorfor jeg ikke tok psykologistudiet. Jeg forklarte henne at det kunne jeg ikke – de to årene jeg allerede hadde svidd av på universitetet ville da være bortkastet (engelsk og juss - svært smale fag😜). 22 år senere er det lett å le litt overbærende med denne 21-åringen. Så dårlig tid jeg hadde! Så liten aksept for at prøving og feiling er en del av det å finne sin plass i arbeidslivet!

Hjemløs og ufornuftig

Min karrierevei har slett ikke vært en vertikal stige, slik man ofte tenker i karriereutvikling. Den har vært en nydelig landevei og en bråkete motorvei og stier gjennom tornekratt. Den har vært motbakke og utforbakke og omveier. Du finner derimot ingen snarveier eller U-svinger. Gjennom min 25 år lange karriere har jeg jobbet som journalist, advokatsekretær, manuskonsulent, biblioteksansatt, markedssjef, litterær utenlandsagent, bokklubbredaktør, bedriftsrådgiver og coach (og her er småjobbene mine ikke inkludert). Folk har klødd seg i hodet av meg fordi jeg mange ganger har tatt valg som har sett ufornuftige ut fra utsiden. Ofte har jeg selv følt på en hjemløshet.

Personlige styrker som krever bevegelse

Jeg måtte bli 40 år for å forstå at dette eksperimenterende mennesket virkelig er meg, og ikke bare et forsøk på å være meg. Det handler ikke om å ikke fikse et karrierevalg. Dette er en fullverdig karriere, drevet av eventyrlyst og nysgjerrighet på menneskesinnet, og en besettende kjærlighet til det å skape noe og lære nye ting. Nysgjerrighet og kreativitet og behovet for læring er ikke bare mine største drivkrefter. De er også mine største styrker. Og nå som jeg har akseptert at det er disse som skal styre karrieren min, elsker jeg arbeidet mitt mer hver dag. Som selvstendig næringsdrivende er jeg ikke bare coach, kursinstruktør og karriereveileder. Jeg er forretningsutvikler og systemutvikler, selger og markedsfører, skribent og snart podcaster, fotograf og videoprodusent, kundeservicemedarbeider og regnskapsfører. Jeg har funnet et hjem, og det er stort og rikt.

• Les om mine karriereveiledningstjenester her.

Våg å være utradisjonell!

Som coach observerer jeg så mye stress og mistrivsel som kunne vært knipset vekk, om ikke det hadde vært for forestillingen om en lineær, stabil karriere som bevis på at du har orden på livet ditt. Jeg kan helt sikkert komme til å erte på meg noen karriereeksperter her som ville gitt deg det stikk motsatte rådet, særlig om du har bikket 50. Og jeg skal ikke stikke under en stol at det kan vente deg noen utfordringer i senkarrieren din, dersom du ikke har vært det minste strategisk og tatt kloke økonomiske valg underveis. Likevel:

Er det mulig for deg å akseptere at karrieren din er en oppdagelsesferd som nødvendigvis innebærer noen motbakker og utforbakker og omveier og stier gjennom tornekratt?

For deg som kjenner deg igjen i fortellingen min over:

Hvis du virkelig drives av nysgjerrighet, læring og andre styrker som krever bevegelse, kanskje du bare skal omfavne det som den du er? Som dine signaturstyrker – det beste du har å by på?

Din røde tråd

Kanskje tenker du nå at den som følger nysgjerrigheten og behovet for læring kan gi inntrykk av å være en omskiftelig person, og dermed framstår du som en mindre attraktiv kandidat for en potensiell arbeidsgiver. Men det er din jobb å fortelle om styrkene dine og beskrive hva den røde tråden tross alt er i karrieren din. Nysgjerrighet og behov for læring er kanskje deler av den røde tråden. Men du har antakelig også noen andre styrker som virker stabiliserende?

Det var ikke tilfeldigheter

I rapporten fra studie- og karriereveilederen jeg møtte som 21-åring blir jeg anbefalt en vei som enten går inn i litteratur og skriving – eller inn i terapien. Jeg er en stabukk, og selv når jeg betaler for råd, er det ikke sikkert at jeg følger dem. Det var mange konkrete råd hun ga som jeg ikke fulgte. Likevel forutså hun med stor presisjon den karriereutviklingen jeg mange ganger opplevde som tilfeldig. Veilederen baserte anbefalingene sine på det faktum at sosialt engasjement, hjelpsomhet, mental spenning, verbal kommunikasjon, kultur og intuisjon var viktig for meg. Dette er resten av den røde tråden for min del, og disse interessene har virket stabiliserende på karriereutviklingen min. Du finner dem i så å si alle jobber jeg har hatt.

Hvis du analyserer jobbene du har hatt til nå, hva har de felles? Kanskje må du ta et mer overordnet perspektiv for å oppdage den røde tråden?

En ny måte å tenke karriere på

Hver dag åpner jeg LinkedIn, og hver dag finner jeg nye artikler i feeden min om framtidens arbeidsliv og digitalisering og inntoget av roboter og kunstig intelligens. Hva betyr det for arbeidslivet? Hva vil det kreve av oss som medarbeidere? Mest av alt trenger vi omstillingsevne og villighet til å lære oss nye ting – alle de ferdighetene som gjør oss bevegelige. En livslang karriere innenfor samme fagfelt vil for veldig mange snart være avleggs. Eller rett ut umulig! I mellomtiden lever forestillingen om det å velge seg en karriere – og holde seg til den som et slags bevis på at du har skikk på livet ditt – i beste velgående.

***

• Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på nyhetsbrevet mitt her.  

Foto: Nicole Wilcox, Unsplash