Med hjerte for jobben

I flere av samtalene jeg har hatt med både venner og coaching-klienter etter sommerferien har jeg hørt at: «Det føles blytungt å skulle gå tilbake til kontoret.» Null motivasjon, ingen energi og en generell følelse av tomhet er forklaringen. Det gjør meg som coach nysgjerrig. Hva har egentlig skjedd med følelsene våre for jobben under pandemien?

I denne bloggen tar jeg meg den frihet å spekulere i hvilke konsekvenser pandemien har hatt for jobbmotivasjonen vår. La oss ta tomhetsfølelsen først. Organisasjonspsykologen Adam Grant fikk mye oppmerksomhet for sin artikkel There’s a Name for the Blah You’re Feeling: It’s Called Languishing. Artikkelen ble publisert i New York Times i april i år. Der skriver han:

«Languishing is a sense of stagnation and emptiness. It feels as if you’re muddling through your days, looking at your life through a foggy...

Når du kjøper coachingtjenester, investerer du i din personlige og profesjonelle utvikling. Men vet du ikke hva coaching er, er det vanskelig å vite hvilken coach du skal velge, og hvilke resultater du kan forvente. Her får du et oversiktsbilde av coaching, og noen tips til hvordan du velger coach.

Coaching er et verktøy du kan bruke i ditt personlige og profesjonelle utviklingsarbeid. Det er særlig egnet til å gi deg større selvinnsikt, utvikle iboende ressurser i deg, og forankre motivasjon for endringer du vil få til. Som coach er jeg ekspert på en kommunikasjonsform som skaper refleksjon hos deg. Jeg bruker blant annet spørsmåls- og lytteteknikker, speiling, hypoteser og tankeeksperimenter som får deg til å reflektere. Slik lærer og forstår du mer av deg selv på et område du selv har valgt som utgangspunkt for coachingen. Coaching er med andre ord ikke en...

Å prioritere godt på jobb og klare å bremse når du kjenner adrenalinet pumpe rundt i blodårene dine, er viktige ferdigheter. Men stress kan også komme fra mistrivsel. Her får du litt innsikt i hva du trenger for å trives.

Lenge var forskning på hva som gjør livet ditt godt å leve et forsømt område innen psykologien. Den hadde først og fremst vært opptatt av sykdom og reduksjon av lidelse. I 1998 lanserte Dr. Martin E.P. Seligman begrepet “positiv psykologi”, som en motvekt til den tradisjonelle psykologien. Den positive psykologien har som ambisjon å utvikle en vitenskapelig teori for trivsel. Det handler om hva folk flest trenger for å ha det bra, på tross av alle utfordringer livet kaster i fanget på oss. 

Livsmestring

Livsmestring har fått en stadig større plass i skolen. Men du og jeg - vi lærte jo ikke på skolen hva...

«Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor.» Dette er det mest vanlige utsagnet jeg hører som coach og karriereveileder. Og jeg møter som regel mennesker som har bikket 35 eller til og med 45. Så for dem haster det å ta et valg. Eller gjør det det?

«Jeg misunner så dem som alltid har visst hva de ville bli.» Slik går visa som regel videre. Fordi jeg jobber særlig med stressutfordringer, kan jeg ikke unngå å legge merke til hvor mye stress som skjuler seg bak denne uttalelsen. All famlingen og følelsen av å ikke få helt dreisen på karrieren sin, eller til og med livet sitt. Presset man kjenner på når man omsider skal ta et endelig valg. For noen er det mye enklere å velge ektemann enn å velge karriere.

Bortkastede studier

Jeg har selv vært en av dem som skulle ønske hun hadde et kall....

Opplevelse av mening er en av de viktigste ingrediensene i et godt liv – også i et arbeidsliv. Raske endringer kan utfordre opplevelsen vår av mening i arbeidet. Men det er mulig å skape mer mening selv. Her lærer du hvordan.

Det var første gang jeg var i Berlin, og studentbudsjettet mitt tillot kun et overnattingssted som lå litt utenfor bykjernen. Hver kveld da jeg slepte de trøtte turistbeina mine inn på U-Bahn, tilbake til periferien, kom den samme mannen løpende inn i vognen jeg satt i. Straks dørene smalt igjen, ropte han av full hals:

- NÄCHSTE STATION: FRIEDRICHSTRASSE!

Bare sekunder etter ga en automatisert stemme på banen nøyaktig samme beskjed over kommunikasjonsanlegget. Vel å merke så ikke mannen ut til å være ansatt av U-Bahn. Framtoningen hans antydet heller at han var en av Berlins løse fugler. Men der jeg satt og så den samme hendelsen...

Noen av oss tok en vesentlig større del av dugnadsjobben enn andre i 2020, og kan trenge en pust i bakken. Men mange av oss har også vokst med utfordringene covid-19 førte med seg. Kanskje byr det på nye muligheter?

Min første ordentlige jobb var som frilansjournalist for avisa Varden. Jeg var 18 år og skulle ytre meg på lederplass i ungdomsbilaget deres. Jeg har mange meninger, men å skulle mene noe i offentligheten har alltid skremt meg. Minst en gang i uka (oftere etter covid-19) takker jeg politikere og andre ledere i mitt stille sinn for at de har sine meningers mot og skaper debatt. At de tør å ta beslutninger, noen ganger feil beslutninger, og står i stormen etterpå. Det må man tåle som leder.

Flesket feigt til

I lederen min flesker jeg til med «Død over nyttårsforsettene». Ikke akkurat noen kontroversiell meningsytring, men for 18-åringen i meg var det...

Forskningen innen den positive psykologien har vist at bare vi mennesker får bruke styrkene våre, er sjansene gode for at vi har det bra og presterer bra. Men vet du hva dine største styrker er? Her får du tre coachende spørsmål som skal gi deg større klarhet i dette.

Når vi snakker om stress, snakker vi ofte om det i betydningen at vi har for mye å gjøre. At vi lider overbelastning. Men stress kan også komme av feilbelastning og underbelastning. Richard Lazarus var en banebrytende forsker og professor i psykologi ved Berkeley. På sekstitallet presenterte han en definisjon på stress som er i bruk den dag i dag:

Stress er en ubalanse mellom opplevde krav og opplevde ressurser.

Lazarus tegnet gjerne en vippemodell eller domplehuske med krav på den ene siden, og ressurser på den andre. Nøkkelordet er ubalanse. Stress kan oppstå som en ubalanse mellom ressurser og krav –...

Hverdagen kan være skikkelig hektisk. “Det går i ett,” hører jeg folk si. Hører jeg meg selv si. Noe av det mest verdifulle jeg bidrar med som coach er å skape et rom for refleksjon. Dette rommet kan du faktisk skape selv. Her lærer du hvordan.

Når du kommer til meg i coaching hver uke eller annenhver uke, avhengig av hva behovet er, er det eneste punktet på agendaen å reflektere. Å få tenke høyt. Sortere tankene dine. Få noen nye perspektiver. Bli utfordret. Jeg er overbevist om at de fleste av oss trenger et rom for refleksjon. Gjennom coaching organiserer vi denne muligheten til å reflektere. Men hvorfor er det så vanskelig å skape dette rommet selv? Og hvorfor er det viktig å reflektere? 

Lite kultur for refleksjon

Typisk for de jeg coacher som sliter med stress, er at de har mistet opplevelsen av overblikk. Mistet opplevelsen av sammenheng og mening,...

Mange som sliter med stress er redde for at de ikke presterer godt nok i jobben sin - selv om de kan være aldri så dyktige. Her får du noen coachende spørsmål, og svarene på disse skal hjelpe deg til å føle deg tryggere i jobben din.  

Som coach møter jeg mange dyktige folk. Jeg hører det på måten de reflekterer rundt arbeidet sitt, på posisjonen de har opparbeidet seg gjennom en karriere. De er nødt til å ha prestert godt i jobben sin. Og likevel sliter mange av dem med en frykt for ikke å være gode nok. Dette kan ha mange årsaker. Men én årsak er ganske praktisk, og den går igjen ofte. Den handler om forventninger. Vet du hva som forventes av deg i jobben din?

Redd for ikke å være god nok

Det er et paradoks at dyktige mennesker er redde for at de ikke leverer godt nok. For noen år siden gjennomførte McKinsey...

Hva er et godt liv? Hva skal til for at vi trives? Ifølge forskningen finnes det fem ingredienser vi må ha for at livet skal være godt å leve. I denne videoen forteller jeg hva de fem ingrediensene er.