Du har alltid et valg i stressmestring

Kristin Weholt Consulting
Du har alltid et valg i stressmestring
11:18
 

Der sitter du, og lurer på hvordan det har seg at kollegaen din aldri virker stresset. Hun går hjem fra kontoret til vanlig tid og klager aldri over å ha for mye å gjøre. Mens du sitter med kveldsarbeid hver dag, og føler aldri at du blir helt ferdig med jobben. Og det til tross for at dere har samme stilling. Hva er det som gjør at dere to opplever arbeidssituasjonen så ulikt? 

Hvis jeg forteller deg at du har alltid et valg – hva tenker du da? Er du enig? Eller tenker du at det i så fall er en sannhet med modifikasjoner? Her kommer en tilståelse: Med min personlige historie med stress friskt i minnet, har jeg fortsatt litt lyst til å himle med øynene når jeg hører folk si: «Jeg velger å ikke la meg stresse.» Som om det ikke var tøft nok fra før å oppleve stress! Er det jeg som velger å la meg stresse også nå, liksom? Her om dagen tok en kvinne kontakt med meg for å bestille coaching. La oss kalle henne Hilde, selv om hun jo ikke egentlig heter det. Da er min prosedyre at vi tar en uforpliktende prat først, for å finne ut om det er en god match mellom Hildes behov, og kompetansen jeg har som coach. Først beskriver Hilde så godt hun kan hvordan situasjonen hennes er. Og så kommer spørsmålet også mange før henne har stilt meg:

- Er jeg på feil plass, eller er det bare jeg som må skjerpe meg?

Stress er skamfullt

Skjerpe deg… Åh, den skammen. Skammen over å bli stressa. Skammen over å ikke være robust. Skammen over å være skjør, persilleblad, lett stressa. For Hilde og alle som føler det som Hilde gjør det vondt å høre fra andre: «Jeg velger å ikke la meg stresse, jeg da.» Jeg ville aldri svart Hilde med at det er hun som må skjerpe seg. Hva betyr det egentlig, å skjerpe seg? Men la oss snakke litt om dette med valg. Er det sant at det går an å velge å ikke la seg stresse?

Coaching og selvledelse

Som coach er min oppgave å støtte deg i å lede deg selv. Gjennom refleksjonsarbeidet du gjør i coaching får du større selvinnsikt, og denne innsikten kan du bruke til å gjøre det som er hensiktsmessig for deg, enten det gjelder å endre på noe som ikke fungerer optimalt, eller å forsterke det som fungerer bra. Du leder altså deg selv ut fra selvinnsikten du får i coaching. Et grunnprinsipp i selvledelse er at du som menneske har fri vilje. Ideen om den frie vilje er blant annet beskrevet av eksistensfilosofen Jean-Paul Sartre, og han viser at med den frie vilje følger et ansvar. Ansvaret for ditt eget liv. Livet du lever er noe du i stor grad skaper selv gjennom valg du tar – enten disse valgene er aktive eller passive. Og av det følger at du ikke kan skylde på andre når du gjør et dårlig valg.

Stress er subjektivt

Så hva har dette med stressmestring å gjøre? Jo, la oss ta en titt på definisjonen på stress. I henhold til professor i psykologi Richard Lazarus, som gjorde et banebrytende arbeid i forskningen på stress fra sekstitallet av, går definisjonen på stress som følger:

Stress er en ubalanse mellom opplevde krav og opplevde ressurser.

Jeg har skrevet om denne definisjonen her på bloggen mange ganger, og akkurat nå har jeg lyst til å dykke ned i ett ord i definisjonen som er relevant for dette med at du har fri vilje, og derfor alltid har et valg. Ordet er «opplevde». Når du opplever stress, handler det om en spontan vurdering du gjør i situasjonen du befinner deg i. Din vurdering av kravene du møter, og ressursene du har til å møte kravene. Når jeg sier at vurderingen skjer spontant, betyr det at du gjør det fort, uten å tenke deg om, på autopilot. Så den umiddelbare vurderingen har du ikke innflytelse på der og da, og du kan kjenne stresshormonene bruse i blodet. Men etter nærmere ettertanke, åpner det seg kanskje noen valgmuligheter som får stresshormonene til å ta seg en bolle

Ulik forståelse av krav

La oss ta eksemplet med kollegaen din som har samme stilling som deg, men som ikke virker stresset i det hele tatt. Mens du kaver med å få gjort alt du skal. Objektivt sett har dere kanskje de samme kravene i jobben, men dere har hver deres subjektive vurdering av hva kravene består i, og hver deres subjektive vurdering av hvilke ressurser dere har til å møte kravene. Kanskje tenker kollegaen din at 80% er godt nok. Mens du tenker at bare 100% er godt nok. Bare det faktum at det i mange tilfeller ikke finnes noen objektiv standard for hva 100% er, kompliserer det hele. Poenget mitt er – dere kan forstå de samme kravene på forskjellig vis.

Ulik forståelse av ressurser

Så kan det selvfølgelig også være sånn at dere faktisk har ulike forutsetninger for å gjøre jobben. Ulike ressurser til å møte kravene. Dere har antakelig ikke helt identisk faglig kompetanse, og dere har også hver deres personlige forutsetninger – personlige ressurser som bidrar konstruktivt i jobben. Et eksempel kan være at kollegaen din har den personlige ressursen evnen til å jobbe strukturert, mens du strever med å skape struktur i arbeidet ditt. Dere vil aldri ha et helt likt utgangspunkt. Men selv den variabelen tatt i betraktning, kan det være at du synes du likevel burde klare jobben like effektivt som kollegaen din.

Hvordan tar du det?

La oss gå tilbake til dette med valg. Når stress er en opplevd ubalanse mellom ressurser og krav, så betyr det at stress er en subjektiv erfaring. Stress knytter seg til en opplevelse, og den er individuell. Sagt på en litt annen måte, handler ikke stress så mye om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Tenk litt på det.

Stress handler ikke så mye om hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Jeg husker første gang jeg fikk presentert dette perspektivet. Jeg ble litt provosert. Jeg så på den digre arbeidsmengden min og tenkte: Hei hei hei, dette er etter alle solemerker en enorm arbeidsmengde. Det må da finnes objektive grunner til at jeg blir stresset av dette! Jeg ville ha forståelse for situasjonen min. Jeg ville at noen skulle si at det ikke var min skyld at jeg ble stresset. Jeg ville at noen andre skulle ta ansvar.

Hvem har ansvar for stress på jobb?

I rettferdighetens navn – dersom du opplever stress i jobben din, så er ikke det bare ditt ansvar. Når det kommer til arbeidsmiljø, så er ansvaret for det et felles anliggende på arbeidsplassen. Du har et ansvar for å gjøre så godt du kan med prioritering og grensesetting. Og du har et ansvar for å si fra til lederen din når det blir for mye. Men lederen din har også et ansvar for å hjelpe deg med å prioritere, avlaste deg og skape så mye fleksibilitet som mulig, ut fra hva du trenger. Kollegaene dine har også et ansvar for å vise omsorg for deg og hverandre ved å snakke om stress når det oppstår, og ikke minst hjelpe til med avlastning og opplæring. HR og verneombud har også et ansvar for at arbeidsmiljøet deres er fullt ut forsvarlig. Til og med toppledelsen har ansvar for trivselen på jobb ved å sette retning for organisasjonen og gi arbeidsmiljø strategisk prioritet. Så nei, du bærer ikke ansvaret for stress alene. Men når stresset først oppstår, har du et ansvar for å hente inn de ressursene du trenger for å mestre situasjonen.

Arbeidsmiljøfaktorer som kan skape stress

La oss dvele litt mer ved spørsmålet om det finnes objektive årsaker til stress på arbeidsplassen. Er det noe som ikke har med deg som enkeltindivid å gjøre, som kan skape stress? Vel, Statens arbeidsmiljøinstitutt beskriver en hel rekke arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet, som blant annet omfatter stress og mistrivsel. Det er faktorer som kvantitative krav i jobben, emosjonelle krav, hvor mye autonomi eller selvbestemmelse du har i jobben, hvor tydelig rollen din er for deg, og så videre. Men selv disse arbeidsmiljøfaktorene koker ned til din opplevelse av situasjonen. Med din frie vilje og det faktum at du alltid har et valg, kan du velge å ta det på en annen måte. Du kan velge å svare på situasjonen du står i på en ny måte. 

Alt du kan velge

La oss si at du har en arbeidsmengde som framstår som uoverkommelig for deg, og det skaper stress. Hvilke valg kan du aktivt ta da for å lette på situasjonen? Jo, her kommer noen forslag. Du kan velge å takke nei til noen av oppgavene. Du kan velge å be om avlastning. Du kan velge å involvere lederen din, sånn at hun eller han kan godkjenne prioriteringene dine – for eksempel at noen oppgaver må ligge på vent, eller ikke bli gjort i det hele tatt. Du kan velge å lære deg noen strategier for å jobbe mer effektivt. Du kan velge å gjøre oppgavene passe bra, i stedet for perfekt, så du får gjort mer. Og når du ikke får mer hjelp fra andre, og du har brukt alle de personlige ressursene dine til å få jobben gjort, og det fortsatt gjenstår oppgaver du ikke får gjort… Vel, så kan du velge å forsone deg med at kravene i jobben er urealistiske. Nå har du tatt alt det ansvaret du kan ta for å få jobben gjort. Da gjenstår det å velge å si at hit, og ikke lenger, går mitt ansvar for å få jobben gjort. Resten kan du velge å la fare. Enkelt og greit! 😉

Lettere sagt enn gjort

Hvis du virkelig tar innover deg at du alltid har et valg, hvis du ser hva i situasjonen du kan påvirke, og du klarer å slutte fred med det du ikke får gjort noe med, vil du oppdage at du har langt større frihet og muligheter enn du først hadde trodd. Men det er jo en grunn til at dette ikke er enkelt. Når du står i stressføyka, er det vanskelig å se alle valgmulighetene du har. Klarhet og mentalt overskudd er en stor mangelvare når stresset har tatt over. Det er her en coach kan bidra. For du har alt du trenger for å mestre stress allerede. Du har alle de ressursene som skal til. Kunsten er bare å finne disse ressursene i føyka.

***

 

Close

Vil du ha en uforpliktende samtale?

Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.