Tjenester Blogg Om Kristin Gratis webinar: Selvledelse og stressmestring på hjemmekontor Logg inn

Lær hvordan du kan coache deg selv

Hverdagen kan være skikkelig hektisk. “Det går i ett,” hører jeg folk si. Hører jeg meg selv si. Noe av det mest verdifulle jeg bidrar med som coach er å skape et rom for refleksjon. Dette rommet kan du faktisk skape selv. Her lærer du hvordan.

Når du kommer til meg i coaching hver uke eller annenhver uke, avhengig av hva behovet er, er det eneste punktet på agendaen å reflektere. Å få tenke høyt. Sortere tankene dine. Få noen nye perspektiver. Bli utfordret. Jeg er overbevist om at de fleste av oss trenger et rom for refleksjon. Gjennom coaching organiserer vi denne muligheten til å reflektere. Men hvorfor er det så vanskelig å skape dette rommet selv? Og hvorfor er det viktig å reflektere? 

Lite kultur for refleksjon

Typisk for de jeg coacher som sliter med stress, er at de har mistet opplevelsen av overblikk. Mistet opplevelsen av sammenheng og mening, opplevelsen av seg selv. De lever reaktivt - stykkevis og delt - og ofte på andres premisser. Jeg tror ikke det hadde skjedd i den skalaen det skjer i dag - for jeg tenker på stress som et samfunnsproblem - om vi hadde levd i en kultur der refleksjon var en naturlig del. 

Mine erfaringer med systematisk refleksjon

Jeg har lyst til å dele noen erfaringer jeg har gjort meg med systematisk refleksjon. Da jeg var 14 gammel fikk jeg en dagbok til jul. Det var en julepresang fra broren min. Den begynner ganske typisk for en 14-åring med slike ting som en liste over alle hestene jeg hadde stelt fram til da. “Horses are cool, but don’t forget school!” kan man lese på et av de første arkene. (Altså allerede den gangen en flink pike!) Dette var altså den første dagboken min, og den ble ikke den siste. Da jeg fikk den, følte jeg virkelig at noe viktig hadde skjedd i livet mitt. Og det å skrive dagbok skulle vise seg å bli svært viktig for meg. 

Den dyrebare dagboken

Jeg har siden hatt mange dagbøker jeg har skrevet ut. Jeg har dessuten enorme mengder tekst på PC’en min av mer eller mindre litterær karakter hvor jeg utfolder meg. Masse korrespondanse og haugevis av småtekster i notatbøker jeg har hatt i veska. Alt dette er refleksjon. Jeg har alltid vært et skriblende menneske fordi jeg har et stort behov for å reflektere. Når jeg skriver, tenker jeg. Da sorterer jeg tankene mine, da får jeg overblikk og ser sammenheng og mening. Jeg klarer kanskje å skape mening, til og med, gjennom å se disse sammenhengene. Jeg samler meg selv litt, holder meg selv fast, fremfor å bare flyte ut og bli offer for tilfeldighetene. Hvis ikke jeg skriver, er jeg lost. Hvis ikke jeg får det rommet som skrivingen gir meg for refleksjon, blir jeg først stresset, så irritert, og så blir jeg lei meg. Og går det riktig langt - det er heldigvis lenge siden, for jeg har lært the hard way - så blir jeg deprimert. Jeg har en refleksjonspraksis, og jeg synes den er til enorm hjelp. 

Din refleksjon, din virkelighetsforståelse

På universitetet tok jeg hovedfag i litteraturvitenskap. Jeg har også en bachelorgrad i engelsk, med vekt på britisk litteratur. Temaet jeg særlig viet mitt arbeid til i studiene, var det menneskelige behovet for å fortelle. For på den måten setter vi løsrevne erfaringer inn i en større kontekst. Finner årsakssammenhenger og forklaringsmodeller. Vi skaper sammenheng og mening. Det er noe fundamentalt menneskelig i det å fortelle. Kanskje har du selv lagt merke til at du har en kontinuerlig fortelling løpende i hodet ditt. Denne refleksjonen er historien du forteller deg selv om deg selv, og den er kraftfull! I denne refleksjonen finner du din egen selvforståelse, din identitet, din virkelighet. 

Vår støyende tid

Jeg tror vårt behov for refleksjon bare vil bli større fremover. Og jeg tror det allerede er stort nå, og vi undertrykker dette behovet. Vi lever i en veldig støyete verden, og ofte tenker vi at det ikke engang er støy. Vi tenker at det er konstruktiv stimuli. Vi lærer jo! Vi underholdes jo! Vi holder oss oppdatert på samfunnet! Men all denne støyen fortrenger masse refleksjon. Så jeg mener det er på høy tid at vi tar tilbake et rom for refleksjon. 

Finn din egen måte å reflektere på

Det er ikke sikkert at det er riktig for deg å skrive dagbok, slik jeg gjør. Kanskje gjør du en annen aktivitet som får deg til å reflektere dypt. Jeg skriver fordi det å fange tankene mine på papiret (jeg skriver ofte for hånd) gir refleksjonen en form: En begynnelse, en midte og en slutt. Får ikke refleksjonen min en form, går tankene mine i ring. Refleksjonen går ikke videre. Det er først når jeg skriver den ned på papiret at sammenheng og mening skapes. Kanskje skal du bare sitte i stillhet og reflektere. Hvem vet hva som funker for deg? Du må finne din naturlige form. Kanskje gjør du håndarbeid imens. Eller du lager mat. Eller går en tur.

Kommer seg ikke i seng

I coaching hører jeg gjerne behovet for refleksjon gjennom utsagn som: 

- Jeg får bare ikke lagt meg om kvelden. Jeg trenger den tiden.

Mange av kundene mine vet at de sover for lite. Men de forteller meg at de bare ikke får gått og lagt seg. Jeg spør: 

- Hva skjer da, om kvelden? 

- Nei... det verste er at jeg gjør jo ingenting heller! 

Og jeg tenker i mitt stille sinn: Jo, det gjør du. Du reflekterer. Behovet ditt for refleksjon er blitt fortrengt inn i natten, fordi det ikke er rom for det ellers. 

Kjenner ikke egne behov

Et annet utsagn forstår som et behov for refleksjon, er: 

- Jeg vet ikke hva jeg trenger, jeg vet ikke hva jeg vil. 

Dette handler også om å koble på følelsene dine, at du lodder dypere i deg selv. Du er i følelsene dine, og følelsenes rolle er faktisk å fortelle deg hva du trenger. Og slik kan det komme opp en refleksjon om kan vise deg vei i behovene dine.

Får ikke løftet blikket

Nok et utsagn som viser behov for refleksjon, er: 

- Jeg får aldri tid til å løfte blikket. Jeg er altfor operativ.

Det er typisk ledere å si dette, men det kan også være medarbeidere som savner tid til å reflektere over hvor det bærer med arbeidet sitt. Det å løfte blikket er en form for refleksjon. Det er da du ser sammenhengene, ser meningen i det du gjør

Har ingen å diskutere med

Jeg får også ofte høre: 

- Jeg føler meg alene. Jeg har ingen å diskutere med. 

Men jo, du har det! Du kan diskutere med deg selv. Du kan reflektere. Jeg sier ikke at det ikke går an å føle seg ensom eller alene. Visst kan du være alene! Men har du gått til din første kilde til selskap - deg selv? Har du spurt deg selv hva du tenker om de tingene du trenger å diskutere?

Du kan teste coaching

Så hva kan du gjøre for å etablere en refleksjonspraksis? Om ikke dagbok er tingen for deg, kan du jo teste coaching. En coach kan tilby deg støtte i refleksjonen. Du vil ikke klare å komme så dypt i refleksjonen alene som du gjør med en god coach. Coachen vil speile tilbake det han eller hun ser som du presenterer, slik at du får sett deg selv gjennom coachen. Slik får du større klarhet i din egen situasjon. Coachen vil bringe inn nye perspektiver, utfordre deg, stille deg spørsmål du ikke har stilt deg selv. Få deg til å tenke i nye baner. Historien du forteller deg selv om deg selv blir fordypet og beriket ved hjelp av coaching. Målet med coaching er nettopp læring og merforståelse om deg selv. 

Lær å coache deg selv!

Men du trenger ikke gå til coach. Du kan faktisk lære å coache deg selv! Jeg har laget noen spørsmål til deg i fall du trenger hjelp til å komme i gang. Listen med spørsmål er selvfølgelig ikke uttømmende, men her er noen gode utgangsspørsmål. 

Refleksjoner over privatlivet ditt

  • Hvordan har jeg det i privatlivet mitt akkurat nå?
  • Hva gir meg glede? 
  • Hva oppleves som meningsfylt?
  • Hva savner jeg?
  • Hva har jeg lyst til å få til fremover, og hva skal til for at jeg får det til?

Refleksjoner over jobbsituasjonen din

  • Hvordan har jeg det på jobben akkurat nå?
  • Hvor er jeg på vei i det jeg gjør?
  • Hvilke oppgaver gir meg energi?
  • Hva lærer jeg?
  • Hvilke oppgaver tapper meg?
  • Hva har jeg lyst til å få til fremover, og hva skal til for at jeg får det til?

Book en coaching med deg selv

I kalenderen din har du sikkert mange møter. Men du har kanskje ikke booket det viktigste møtet - møtet med deg selv? Kanskje skal du sette av en halvtime eller time i uka hvor du coacher deg selv. Hvor det ikke er noe annet på agendaen enn å reflektere over situasjonen din her og nå. Jeg anbefaler deg å gjøre det. Jeg synes livet mitt blir rikere på den måten. Og det hjelper meg i hvert fall med å takle stress! 

***

Close

Vil du ha en uforpliktende samtale?

Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.