Pseudoarbeid: Jobbmotivasjonens langsomme død

Har du noen ganger tenkt at oppgavene du gjør på jobb ikke egentlig bidrar til noe? Oppgaver det til og med er forventet at du gjør? Det kalles pseudoarbeid. Og jeg tror mange av oss har mer av det enn vi liker å innrømme.

Den blonde jenta av de to gestikulerer til servitøren. To nye glass hvitvin her, takk! En bevegelse så naturlig at hun må ha gjort den hundrevis av ganger før, enda så ung hun er.

Jeg har sittet og studert dem en stund nå. Hva er storyen deres? Influensere, antar jeg. Ingen fotografer eller produksjonsteam i sikte. Bare de to, telefonene og selfiestangen.

Innen jeg har fått knepet av alle scampihalene i risottoen min, har jentene gått fra veskene sine ved bordet. Nå står de nede ved vannkanten og filmer hverandre med en selfiestang.

Den mørke jenta med de lange bena i kors. Hun tar solbrillene på. Hun tar solbrillene av. Ler kokett mot kameraet. En florlett strandkjole som blir gjennomsiktig rundt en slank figur i ettermiddagssolen. Så stopper de. Studerer videoene på den mørke jentas telefon. Peker og diskuterer.

Ny runde. Den blonde jenta drar en hånd gjennom håret som bølger i solgangsbrisen. Går sakte mot kameraet. Rygger, og begynner på ny. Går med enda langsommere, kryssende skritt mot kamera. Rygger igjen. Danser mot kameraet. Ledige piruetter som illustrerer lykke.

Dette er jobben deres. Den er profesjonell og gjennomarbeidet. De regisserer liv som andre kan misunne og la seg inspirere av.

Så går de og setter seg ved bordet sitt igjen. Hver med sin telefon gransker de fangsten nøye.

Ikke få unge jenter drømmer om nettopp denne karrieren – som influenser. Et nytt yrke som har oppstått nærmest av seg selv. Jeg tror ikke noen gikk rundt og følte at det som manglet her i verden, var influensere, før de fantes.

En del av meg vil avfeie dem. Hva bidrar de til, liksom? Disse selverklærte forbildene? Økt forbruk? Kommer virkelig disse damene til å se tilbake på karrieren sin og mene at de gjorde en viktig forskjell her i verden? Når de tenker tilbake på piruettene på stranden? Hvitvinen som funklet i glasset? Hele iscenesettelsen som dominerte livene deres?

Men en annen del av meg – den som vil være ikke-dømmende og nysgjerrig – kjenner på beundring. Jeg kan sitte her og boble av sarkasmer så mye jeg vil. Men faktum er at disse unge forretningskvinnene antakelig har større innflytelse enn de fleste av oss noen gang får. Og de har selv bare gått og tatt den innflytelsen, uten å spørre noen om lov!

Det de selger, er i bunn og grunn en følelse. En drøm. Er det egentlig så forskjellig fra mange andre yrker vi anser som mer «seriøse»? Jeg er selv coach. Jeg selger i stor grad en følelse – en drøm om et arbeidsliv som gir mening. Mange respekterer ikke yrket mitt heller. Coach!? De vil si at jeg kaster stein i glasshus når jeg sitter her og er kritisk til to unge influenseres bidrag her i verden.

Hele episoden fikk meg til å dvele lenger enn jeg var helt komfortabel med ved dette spørsmålet: Har jeg noen ganger en pseudojobb selv?

Hva er egentlig pseudoarbeid?

Pseudoarbeid er oppgaver som ser ut som arbeid, og som tar tid og krefter som arbeid, men som ikke skaper reell verdi eller bidrar til virksomhetens kjerneoppgave. Begrepet er særlig kjent fra Anders Fogh Jensen og Dennis Nørmarks bok Pseudoarbeid – hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting.

Pseudoarbeid er ikke det samme som kjedelige oppgaver, selv om de to gjerne opptrer sammen. Kjedsomhet handler om at du har for lite å gjøre, eller at du ikke får brukt kompetansen din og styrkene dine i jobben.

Med pseudoarbeid kan du godt være travel. Men det du bruker tiden på, tjener ikke lenger det formålet det angivelig skal tjene. Jobbmotivasjonen din vil lide av pseudoarbeid, fordi det er meningsløst. Derfor skal du ta det på alvor. Rense det bort der du finner det.

Fire typer pseudoarbeid du kanskje kjenner igjen

Jeg tror de aller fleste har noen pseudo-oppgaver i jobben sin. Her er fire typiske varianter:

1. Vane-oppgaver: Ting som blir gjort fordi de alltid har blitt gjort slik, men som ikke lenger tjener noen hensikt.
2. Teknologi-diktert arbeid: Oppgaver som finnes fordi et system eller verktøy krever at de gjøres, men som er unyttige fordi systemet ikke brukes riktig.
3. Prosesser uten verdi: Møter som ikke fører til beslutninger eller framdrift, arbeidsgrupper uten reelt mandat, utarbeidelse av rapporter ingen leser.
4. Unyttig byråkrati: Formålsløst skjemavelde, omstendelig dokumentering av små oppgaver, tunge godkjenningsrutiner for uviktige beslutninger, innspillsrunder uten reell påvirkningsmulighet.

Dette er noen eksempler på pseudoarbeid. Kanskje har du andre eksempler i jobben din. Få det bort!

• Har du lurt på om det er kjedsomhet, ikke stress, som tapper deg for energi på jobb? Les mer om boreout her.

Hvorfor er det vanskelig å avsløre pseudoarbeid?

La oss si at du oppdager at flere oppgaver du har i jobben er pseudoarbeid. La oss til og med si at en vesentlig del av tiden du bruker på jobb går med til pseudoarbeid. Så dersom du fjerner dette, vil du sitte igjen med ganske lite. Og hvem vet hva som skjer med deg da?

Frykten for å bli overflødig er for mange reell. Derfor tviholder de på pseudoarbeidet sitt, så de unngår å bli nedbemannet eller på annet vis få en endring i jobben de ikke selv har innflytelse på. Det er ikke så rart! Men å tviholde på oppgaver du innerst inne vet er meningsløse, vil neppe gi deg noen god følelse over tid.

Vi trenger alle å kjenne at vi bidrar med noe meningsfullt. En stor og ofte oversett årsak til stress i arbeidslivet er mangel på mening. Så selv om du kanskje berger jobben din for en stund ved ikke å avsløre oppgavene som pseudoarbeid, risikerer du å bli rammet av helseskadelig stress dersom du over tid ikke får mer mening inn i arbeidet.

Slik kan du ta det opp med arbeidsgiver og kolleger

Var jeg arbeidsgiver, ville jeg satt pris på at en medarbeider gjorde oppmerksom på at noen oppgaver ikke tilfører verdi. Det ville jo frigjøre kapasitet til å løse andre nødvendige oppgaver i virksomheten. Men det fordrer jo at du har kompetanse til å løse dem. Her gjelder det å gjøre seg opp en mening om hva som kan være en meningsfull retning for deg å utvikle deg i. Så lenge du gjør det klart at motivasjonen din er å skape mer verdi for virksomheten og bruke kapasiteten din bedre, øker sjansen for at arbeidsgiveren møter innspillet ditt konstruktivt. 

Det kan også være at du møter motstand blant kollegene dine når du argumenterer for at enkelte oppgaver er unødvendige å gjøre. Om ikke du selv er redd for å bli overflødig, kan det godt være at kollegene dine er det. Og det kan tenkes at de har vært med på å etablere rutiner du ønsker at de skal kutte ut. De har eierskap til rutinene, stolthet i dem, og da blir det vanskelig å gi slipp. Endringer som har betydning for folk vil alltid skape en viss motstand.

Det er ikke nødvendigvis lett å avsløre oppgaver som pseudoarbeid. Men jeg liker å tro at vi som arbeidstakere potensielt har stor innflytelse i verden. Arbeidslivet er en veldig stor del av livet som helhet, og et vesentlig bidrag til at samfunnshjulene går rundt. Å luke bort pseudoarbeid handler i bunn og grunn om å komme nærmere det som faktisk er viktig for deg. Du og jeg kan være influensere og gjøre en forskjell verden faktisk trenger. Men da må vi se hva det er. Og ikke er. Vi kan stå for meningsfullt arbeid.

Så kan det godt hende at de to jentene jeg studerte på stranden i Bang Tao bruker innflytelsen sin på noe som faktisk gjør en forskjell verden trenger altså. Hva vet vel jeg om hva de står for? Jeg satt bare der og glodde som en annen forbruker.