La det være sagt først som sist: Det finnes ikke noe stressfritt liv. Stress er en iboende kapasitet i oss som har sikret vår overlevelse som art. Alle kan oppleve stress, men årsakene til stress varierer fra person til person. Vi skiller mellom positivt stress (den kortvarige, prestasjonsfremmende formen) og negativt stress (den langvarige, belastende formen).
Negativt stress handler ikke så mye om hvordan du har det, men om hvordan du tar det. Opplever du mye stress, kan dette være provoserende å høre. Man kan få tanker som:
Det er meg det er noe galt med.
Det er jeg som må bli mer robust.
Skamfølelsen er aldri langt unna for den som kjenner på stress. Men det finnes også en trøst i påstanden over om at stress først og fremst handler om hvordan du tar det. For den forutsetter at du har det som skal til for å mestre stress. Og det har du!
Richard Lazarus, en banebrytende forsker og professor i psykologi, kom på 60-tallet frem til at stress er en opplevd ubalanse mellom ressurser og krav. Skal du mestre stress, må du vite hva som forårsaker stresset hos deg. Altså må du vite hvor ubalansen mellom ressurser og krav befinner seg. I en gitt situasjon kan du kjenne på et for stort krav i forhold til ressurser du har tilgjengelig for å takle kravet. Men ubalansen kan også gå den andre veien, at mangel på krav eller press resulterer i ubrukte ressurser. Kjenner du på alvorlig stress, finnes det som regel flere årsaker til stress – flere ubalanser mellom dine ressurser og krav.
La oss si at du i jobben din skal levere et prosjekt innen en gitt deadline. I møtet med dette kravet (deadlinen) vurderer du spontant om du har ressursene (nok tid og kompetanse) til å møte kravet. Har du ikke nok ressurser, får du en fysisk og psykisk stressrespons. Det er dette vi i dagligtalen kaller stress. Dersom du derimot spontant vurderer at jo, du har nok tid og kompetanse, vil det ikke oppstå noen stressrespons.
Det er din subjektive, spontane vurdering av balansen mellom ressurser og krav det siktes til når du får høre at stress handler om hvordan du tar det. Så når du får en stressrespons på en situasjon som din kollega ikke kjenner stress av i det hele tatt, er det fordi du og kollegaen din vurderer balansen deres mellom ressurser og krav ulikt.
I sin reneste form handler stressmestring om å gjenopprette balansen mellom ressurser og krav. Da er det nødvendig å finne ut av hva kravene virkelig innebærer. Har du forstått dem riktig? Videre må du finne ut om du har identifisert absolutt alle tilgjengelige ressurser til å møte kravene. Om disse likevel ikke er tilstrekkelige til å møte kravene, kan du justere kravene? Og andre veien, om du kjenner på for få krav i forhold til ressursene du har til rådighet, kan du finne nye krav i form av nye utfordringer? Kan du bruke ressursene dine på andre arenaer?
Min erfaring som coach er at alle mennesker har flere ressurser enn de tror – enten ved å spille på ressurser de har i seg selv, eller ved å spille på menneskene rundt seg. De kan også alltid finne nye, meningsfulle måter å bruke ressursene sine på om kravene blir for små. Ofte ved å oppsøke noe nytt, men vel så gjerne ved å utfordre seg selv der de nettopp er.
***
Foto: Aaron Burden on Unsplash
Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.