Hva er egentlig stress?

stress Mar 19, 2020

De fleste av oss har et forhold til ordet stress. Vi bruker det om alt fra travelhet til utbrenthet. Men skal vi mestre stress, er det viktig å forstå det egentlige innholdet i begrepet, for det har en helt spesifikk betydning.

Slik vi bruker begrepet stress i dag, er det gjengs enighet om at stress er belastende. Det som er mindre klart, er hvorvidt stress er årsaken til eller virkningen av belastningen vi føler. Den ungarsk-kanadiske legen Hans Selye er mannen bak det folkeliggjorte begrepet stress. På 1950-tallet utførte han omfattende studier av hva som skjer i kroppen hos dyr når de såres eller havner under uvanlige eller ekstreme forhold. Selye definerte stress som «organismens uspesifikke respons på ethvert press eller krav» (Kabat-Zinn 2018:362). Denne uspesifikke responsen kan være fysisk, kognitiv og emosjonell. Stress viser seg med andre ord i kroppen din, i tankene og følelsene dine – og slik også i adferden din.

En stressrespons på en stressrespons

Påvirkningen som gjør at det fremkalles en stressrespons i deg kalte Selye en stressor eller stressfaktor. En stressfaktor kan komme utenfra, for eksempel som en belastende arbeidssituasjon. Men den kan også komme innenfra, for eksempel som en krevende tanke eller følelse. For å komplisere det hele, kan din stressrespons på en ytre stressfaktor arte seg som krevende tanker og følelser, som igjen kan være stressfaktorer. Du kan raskt havne i en selvforsterkende, ond sirkel av stressfaktorer og tilhørende stress, og derfor er dette så flokete.

Stress er subjektivt

Selye identifiserte årsaken til stress – uavhengig av om den kom innenfra eller utenfra – som press eller krav. Vi tenker ofte på stress som et moderne fenomen, men forskerne er enige om at stress har eksistert så lenge det har eksistert liv. Du og jeg, med vår wifi-avhengighet og tidsklemme og selvrealiseringsbehov, opplever antakelig ikke mer stress enn vi gjorde den gangen vi føk rundt på savannen som jegere og samlere. Vår oppfatning av hva som utgjør krav eller press, derimot, har antakelig forandret seg.

Stress er en subjektiv erfaring. Du har helt sikkert lagt merke til at det som er en stressfaktor for deg, ikke nødvendigvis har samme stressende effekt på andre. Sidemannen i kontorlandskapet ditt, hun som har samme arbeidsmengde og -innhold som deg, knastrer lett på tastaturet, leverer prosjektet sitt en dag før tidsfristen og går hjem klokka fire. Mens du hamrer for ville helvete på tastaturet, har glemt at tidsfristen for prosjektet var i går, og du kan ikke huske sist du lukket laptop’en før klokka åtte om kvelden.

Deg vs Virkeligheten

Så hva kan en allmenngyldig definisjon på den subjektive erfaringen stress være? Faktisk er forskerne nå ganske enige om dette også: «… stress er resultatet av en interaksjon (eller transaksjon) mellom et individs vurdering av dets omstendigheter (m.a.o. betydningen det tillegger dem) og de faktiske omstendighetene i seg selv.» (Bamber 2011:8-9 – min oversettelse) Det er altså betydningen du tillegger dine omstendigheter som avgjør hvorvidt du opplever noe som krav eller press, som igjen kan gi en stressrespons. Sagt litt enklere:

Det handler ikke så mye om hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Blir du motivert av en slik konklusjon, eller blir du motløs? Alle jeg coacher som har stressproblematikk sliter med lav mestringsfølelse, og da kan denne konklusjonen potensielt legge sten til byrden. Men fortvil ikke! Richard Lazarus var psykolog og forsker på stress ved University of California i Berkeley. På 1960-tallet kom han fram til at vår opplevelse av krav henger sammen med våre ressurser til å møte disse kravene. Men også opplevelsen av ressursene våre er til dels subjektiv.

Du er akkurat som du skal være

Den viktigste jobben jeg gjør som coach er å hjelpe deg med å avdekke alle ressursene du faktisk har til rådighet for å møte krav. Så du ikke blir handlingslammet av stress, eller av den nedbrytende tanken om at det er deg det er noe galt med. Tvert imot har du mange ressurser som kan gjøre deg handlekraftig, og det er ikke noe galt med deg i det hele tatt.

Framstillingen over kan kanskje gi inntrykk av at stress er noe vi kan mestre bare vi har de rette tankene og følelsene i en krevende situasjon. Men det er lettere sagt enn gjort. Kanskje har du opplevd å bli fly forbanna fordi auto-correct konsekvent retter alle i-er til stor I. Eller begynt å gråte fordi du, rett før den viktige presentasjonen du skal holde, har oppdaget et hull i strømpebuksa. Eller fått panikkangst fordi du finner en e-post i innboksen din som har ligget der ubesvart i to uker.

Overivrig autopilot

Som antydet innledningsvis har du nemlig en hjerne, et nervesystem, et endokrint system, pluss flere typer hormoner og enzymer – for å nevne noen få av finessene din mirakuløse kropp har å by på - som sammen utgjør en autopilot. Helt uten ditt samtykke tar kroppen ansvar for å respondere på stressfaktorene du har i omgivelsene dine, og responsen har stor makt over tankene og følelsene dine – og i siste instans adferden din. Enda verre: Autopiloten er dessverre ikke oppgradert for moderne tid. Den er like primitiv som den var den gangen du var et reptil.

Men det skal vi gå i dybden på i neste blogg, som handler om hva som skjer i kroppen under stress.

 

Kilder:
Bamber, Martin R.: Overcoming Your Workplace Stress, Routledge, 2011.
Kabat-Zinn, Jon: Livets katastrofer, Arneberg Forlag, 2018.

Photo by Sven Brandsma on Unsplash

Close

Vil du ha en uforpliktende samtale?

Dette er ikke en coaching, men en uforpliktende samtale hvor målet er å finne ut om mine tjenester matcher dine behov. Fyll ut skjemaet nedenfor, og jeg vil kontakte deg innen 48 timer.