Slik reduserer du stress i ferien

Kanskje er det ikke slik at straks ferien er her, så senker roen seg, sjøen er flat, himmelen blå. Men noen praktiske og mentale triks kan du ta i bruk for å komme raskere i feriemodus og faktisk få den pausen ferien er ment å være. Her er mine tips.

OK, så har ikke alt feriestress med jobb å gjøre. Tøy som må vaskes, bagasje som må pakkes, blomster som må vannes, dyr som trenger pass og unger som krangler om hvem som skal ligge i hvilken hytteseng… Starten av ferien kan generere nye arbeidsoppgaver på toppen av dem du allerede har. Der har jeg ingen quick fix. Men om du kan ta ned jobbstresset idet du går inn for ferielanding, er det mulig at også omgivelsene dine med ett virker mer harmoniske. Det er rart med det.

Hjelp hjernen din til å ta ferie

Legg inn autosvar på e-posten din med henvisning til kollega som stepper inn (om dere har avtalt noe slikt da). Deretter skrur du av ALLE varslinger på telefonen. Alle lyder og bannere og røde tall festet til appene dine – sosiale medier og diverse meldings- og e-postkontoer. Ja, til og med det som ikke er jobbrelatert. Bare gjør det og se hva som skjer. Da legger du forholdene til rette for at hjernen ikke mottar ørten distraksjoner i timen, slik den gjør i hverdagen. Stress henger nøye sammen med hjernens autopilot. Hjernen automatiserer mange av oppgavene sine for å klare å håndtere alt. Ofte er det bra, men under stress kan autopiloten jobbe mot sin hensikt. Den kan kjøre seg fast i en stressloop av reaktive tanker og følelser. En måte å koble ut autopiloten på er å gi hjernen nye arbeidsoppgaver. Det hjelper ikke så mye å reise bort i ferien for å få miljøskifte, om de mentale vanene som skaper stress i hverdagen blir med i bagasjen. Du må hjelpe hjernen inn i her og nå, som er ferie.

Kroppen må også ta ferie

Det vil hjelpe deg enda mer om du klarer å få kroppen med på ferie også. Det er egentlig ikke noe skille mellom det mentale og emosjonelle, og det som skjer i kroppen under stress. Det henger sammen og påvirker hverandre i diverse looper. Tanker og følelser kan trigge stressresponsen i kroppen, som så skiller ut stresshormoner. Da kjenner du at kroppen blir aktivert. Og stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol kan trigge og forsterke negative tanker og følelser. En måte å roe stressresponsen i kroppen på, er å gjøre noen enkle mindfulness-øvelser. Du kan gjøre rolige yogaøvelser. Eller bare sitte komfortabelt, men våkent, med oppmerksomheten rettet mot kroppen din. Bare merk hvordan kroppen føles, uten å skulle endre på noe. Deretter kan du rette oppmerksomheten mot pusten. Slik kan du sitte i noen minutter. Repeter denne øvelsen gjennom dagen, særlig i starten av ferien, så vil du etter hvert merke at kroppen lander. En fin måte å få tilgang til her og nå på, er gjennom kroppen, gjennom pusten. Du kan gjerne eksperimentere med guidede meditasjoner. De finnes på Youtube og i apper som Calm og Headspace.  

Vær nysgjerrig på bekymringene dine

Er du bekymret for noe i jobben din, kan du tenke at du har en legitim grunn til å være tilgjengelig, selv med autosvar og kollegaer på jobben som kan steppe inn. Da blir impulsen til å sjekke telefonen sterk. Av og til er bekymring kun et tegn på stress – hverken mer eller mindre. Bekymringen kan ha blitt en mental vane – den går på autopilot – for eksempel hvis du i lang tid har gått med følelsen av å være utilstrekkelig. Vær nysgjerrig på bekymringen din. Sitt litt med den, observer den uten å dømme eller vurdere. Legg merke til hva de konkrete tankene går i. Hva du føler. Se om du kan merke bekymringen i kroppen. Er bekymringen bare automatiske tanker? Eller springer den ut fra en konkret situasjon? Har du innflytelse på situasjonen? Eller handler det om å få kontroll på noe du ikke vet om? Hva vil være en adekvat eller fornuftig respons på bekymringen? Spør deg selv:

Hva er det verste som realistisk sett kan skje om jeg lar e-posten ligge til over ferien?

Og så må du bestemme deg for om det er verdt det eller ikke å sjekke telefonen med jevne mellomrom. Kanskje er e-posten du har fått bare fra noen som tømte innboksen sin før de selv dro på ferie, uten å forvente svar straks. Kanskje får du en purring hvis det går lang tid. Ingen skade skjedd. Eller kanskje noen blir litt irriterte fordi de selv ikke var organiserte nok til å få ting gjort før folk dro på ferie. Det er grenser for hvor mye ansvar du skal ta for alt som havner i din innboks. Ofte er det bare andres stressreaksjoner som ikke trenger å bli ditt stress også.

Men lederen min forventer at jeg er på

Jeg har mange ganger hørt folk irritere seg over kolleger som har logget fullstendig av på ferie. Jeg har også hørt tilsynelatende saklige argumenter for at «i denne bransjen kan man ikke logge seg helt av». Dette er som regel kulturuttrykk – «slik gjør vi det her». Det er ikke sikkert at denne kulturen er rotfestet i en objektiv nødvendighet – om noe slikt finnes. Om så, burde virksomheten planlegge bedre for at medarbeiderne kan avvikle ferie. Det er mennesker som skaper kultur, og noen av disse menneskene kan ha en (ubegrunnet? stressutløst?) frykt for å gå glipp av profitt eller omdømme. Du som enkeltmedarbeider kan ikke endre en bransje- eller bedriftskultur alene. Men du kan jobbe lokalt i avdelingen din for at kulturen kan bli mer bærekraftig. Gå foran som et godt eksempel. Er du leder, er dette faktisk ditt ansvar. Stille spørsmål ved trangen og tvangen til å være pålogget hele tiden.

Hva risikerer vi egentlig hvis vi logger av? Hva slags kultur skaper vi hvis vi er kronisk pålogget og egentlig aldri får hentet oss skikkelig inn? Hvilke konsekvenser får denne kulturen for helse, trivsel, produksjon og innovasjon?  

Så lenge avdelingen din har en plan for ferieavvikling og ansvarsfordeling i feriemånedene, skal det mye til før det er strengt nødvendig å være pålogget i ferien. Ingen er uunnværlige – selv ikke du. Du hjelper ikke arbeidsgiveren din til bedre resultater ved å opprettholde en kultur som kan skade helse og trivsel.

Blir du ikke helt ferdig til ferien?

Det kan føles vanskelig å ta ferie når du vet at det ligger oppgaver igjen på pulten som ikke blir gjort. Er det ennå litt tid igjen før ferien begynner, prioriter hardt. Hva er viktigst? Merk: Det er forskjell på viktig og haster. Viktig er viktigst. Mye som haster er uviktige oppgaver. Vær kritisk. Kan du be en kollega om hjelp til å få unna det viktigste? Kan du be om utsettelse hos lederen din? Fortsatt ikke i mål? Husk at vi strengt tatt aldri blir helt ferdige før ferien. Mye av arbeidet vårt er grenseløst, og vi må rett og slett leve med at ikke alt blir gjort. Er du i stressets vold, virker det som en radikal strategi å tenke at det jeg ikke fikk gjort i dag, det gjør jeg etter ferien. Men ikke la de automatiske stresstankene dine lure deg. Hva er det verste som realistisk sett kan skje? Kanskje får du bare en purring?

Jeg ønsker deg en riktig god ferie!

***

• Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på nyhetsbrevet mitt her.