Med hjerte for jobben

«Jeg vet jeg burde lære meg å gi litt mer f.» Sårbarheten lyser av dem jeg møter i coaching for stress, som har blitt fortalt gjentatte ganger at de må lære seg denne kunsten – å gi litt mer f. De vet det så godt, men får det bare ikke til. Jeg er en av dem som ikke får det til. For å være ærlig har jeg ikke lyst til å gi f! Jeg har lært meg noe som funker bedre, og som jeg vil dele med deg.

Jeg var 17 år gammel og grein over naturfagsbøkene, overbevist om at jeg ikke kom til å klare prøven vi skulle ha. Og faren min, han som har lært meg hva betingelsesløs kjærlighet er, sa:

- Om bare du kunne lære deg å gi litt f…, Kristin!

Det var første gang han sa det, og han har sagt det veldig mange ganger siden, når jeg har vært fra meg av bekymring for et eller annet. Nå har jeg blitt 43...

Du vet sikkert at kronisk stress kan få uheldige konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen din. Faktisk finner du stress som en mulig rotårsak til så å si alle livsstilssykdommer. Men hvordan henger egentlig din helse og stress sammen? Hva skjer i kroppen ved stress? Og hva kan du gjøre for å hindre at stress blir kronisk?

I mediene ser jeg at stress blir omtalt som den nye folkesykdommen. Jeg er en språknerd. Og jeg er ikke så sikker på at vi er tjent med en sånn språkbruk – å kalle stress den nye folkesykdommen. Å oppleve stress fra tid til annen er helt normalt. Stress i seg selv er ikke farlig. Så skal det være sagt at kronisk stress kan føre til sykdom. Men det blir feil å kalle stress en sykdom. Språk skaper virkelighet. Hvis vi ukritisk slenger om oss med ord som egentlig ikke passer, kan det gi oss et bilde av virkeligheten som ikke stemmer...

Et nytt år er her, og kanskje har du blitt enig med deg selv om at du ikke skal ha noen nyttårsforsetter i år (klok av skade)? Men så sier en liten stemme bak i hodet ditt at ok, men du må bli mer effektiv på jobb? Eller du vil spise mer plantebasert? Her får du en velprøvd måte å formulere mål på, som øker sjansene for at du faktisk når målene dine.

Godt nyttår, kjære leser! Jeg håper du har hatt en fin jule- og nyttårsfeiring. Nå er vi tilbake til hverdagen, og du er kanskje godt i gang med nyttårsforsettene dine? Jada, jada, hvorfor vente til 1. januar med å sette nye forsetter ut i livet, 1. januar er bare den første dagen i året fordi vi har blitt enige om det, hver eneste dag i året er en anledning til å bli en bedre versjon av seg selv, hvorfor vente til 1. januar, hvorfor vente til mandag, liksom?

Det...

Julen er her, og snart nyttår også. Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men jeg blir alltid litt kontemplativ på slutten av året. Jeg får lyst til å rydde og vaske i alle skuffer og skap, og i hodet og hjertet. Her får du noen refleksjonsspørsmål som kan hjelpe deg med julerengjøringen. Kanskje ikke i skuffer og skap, men i hodet og hjertet.

Helt siden jeg som 14-åring fikk en dagbok av broren min til jul, har jeg med jevne mellomrom skriblet i vei om alt mellom himmel og jord som har satt preg på livet mitt. Det å skrive går helt inn i margen av hvem jeg er, og jeg blir rett og slett stresset og grinete om ikke jeg får skrevet regelmessig. Jeg trenger å skrive for å tenke klart, så skrivingen har alltid vært viktig for min egen stressmestring.

Å skrive dagbok som stressmestring

Når jeg skriver, klarer jeg å ta et skritt tilbake fra situasjonen jeg...

Teknologi har som formål å forbedre og forenkle livene våre. Men hvis du spør folk flest hva de tror bidrar til stress, vil e-post, mobiltelefon og digitalisering få en del av skylden. Hva kan du gjøre for å sikre at teknologien blir din venn, heller enn fiende i jobben med å mestre stress?

Jeg er sikker på at du i hvert fall av og til takker teknologien vi omgir oss med for alle mulighetene den gir. Men du har kanskje også erfart, og jeg ser hos dem jeg coacher, at all denne fancy teknologien kan dra med seg en del negativt stress. Så teknologien kan virke mot sin hensikt, og forringe og komplisere livene våre. Det er gjort en del forskning i Norden på hvilken rolle ny teknologi spiller for trivsel og psykososiale forhold på arbeidsplassen. Og denne forskningen har States arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) samlet i en rapport. Rapporten viser at to årsaker til stress kommer fra...

Anja nevner ikke stress som grunnen til at hun oppsøker meg for coaching. Hun vet ikke helt hva det er, men noe føles veldig feil. Snart orker hun ikke gå på jobb mer. Hvordan havnet hun her? Hun som pleide å være flink. Nå kan hun ingenting lenger.

I virkeligheten heter hun selvfølgelig ikke Anja. Og selv om hvert menneske jeg coacher er unikt, er ikke opplevelsen deres av stress unik. Anjas situasjon er typisk for mange av dem jeg møter, og felles for disse caoching-klientene er at de ikke nødvendigvis har forstått at det er stress de kjenner på – før det begynner å bli alvor. Stress kan vise seg på mange måter, og noen måter er vi mer oppmerksomme på enn andre.

Ubalanse mellom krav og ressurser

Når vi tenker på stress, tenker vi gjerne at vi har for mye å gjøre. Vi er overbelastet. Men stress kan også komme av feilbelastning...

Jo lenger jeg jobber med stressmestring, jo mer forstår jeg at det vonde stresset er en erfaring alle mennesker på et eller annet tidspunkt blir kjent med. I noen faser av livet er du mer utsatt for stress enn andre. Her skriver jeg om noen av disse fasene, og hvilken rolle ensomhet spiller i erfaringen med stress.

• Lurer du på om du bør gjøre noe aktivt med stress du kjenner på nå? Ta min gratis stresstest, og få råd om hvordan du bør forholde deg. 

I det siste har jeg tenkt på hvordan livet har ulike faser. Og hvordan hver fase har sine gleder – og sine stressutfordringer. Det begynte da jeg skulle lansere et kurs jeg kalte «Mindfulness for flinke piker og gutter». Jeg så for meg at målgruppen stort sett var kvinner og menn i tretti- og førtiårene. Typisk mennesker i tidsklemma. Eller mennesker som heller ville vært i tidsklemma, enn å være...

Skal du trives i jobben din, er det viktig at du får bruke de største styrkene dine. Kanskje er du så heldig at du har en sånn jobb i dag. Du elsker jobben din! Men kanskje har du også erfart at du av og til, uten å merke det, passerer en grense? Det blir for mye av det gode. Og så koster jobben mer enn den smaker. Hvorfor skjer det? Og hvordan unngår du det?

Personlige styrker er ikke det samme som faglig kompetanse. Personlige styrker er de evnene du har som er typisk deg. Dette er ikke noe du har lært som et skolefag. Det faller deg naturlig å bruke styrkene dine, særlig i møte med nye situasjoner. Da er styrkene gjerne det du faller tilbake på, det trikset som alltid funker. Du får til og med energi av å bruke styrkene dine. Og her er vi ved det som også kan skape problemer. Men mer om dette snart. Først vil jeg gi deg noen eksempler på personlige styrker, så du...

Ikke sjeldent fører stress til at de jeg coacher ender med å bytte jobb. Noen gjør til og med et helt karriereskifte. Hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt stress? Og vil det hjelpe å bytte jobb?

Denne artikkelen ble først publisert i AW Magazine - The Pivot Issue.

• Opplever du mistrivsel og stress på jobb? Bli med på gratis workshop 30. august. Påmelding her!

Min venn, kokken, sparker til søppelspannet så lokket skvetter. Banner fordi hvitløken allerede freser i stekepannen, og han er ikke ferdig med å kutte opp alle tomatene som også skal i pannen. Jeg betrakter ham, forbløffet over å se ham slik her. Det er langt fra første gang han har mistet besinnelsen på et kjøkken. Men her hjemme på kjøkkenet mitt er det bare oss to. En helt vanlig onsdag kveld i januar. Spaghetti pomodoro, enkelt og greit. Ingen grunn til hast. Saken er bare...

I flere av samtalene jeg har hatt med både venner og coaching-klienter etter sommerferien har jeg hørt at: «Det føles blytungt å skulle gå tilbake til kontoret.» Null motivasjon, ingen energi og en generell følelse av tomhet er forklaringen. Det gjør meg som coach nysgjerrig. Hva har egentlig skjedd med følelsene våre for jobben under pandemien?

I denne bloggen tar jeg meg den frihet å spekulere i hvilke konsekvenser pandemien har hatt for jobbmotivasjonen vår. La oss ta tomhetsfølelsen først. Organisasjonspsykologen Adam Grant fikk mye oppmerksomhet for sin artikkel There’s a Name for the Blah You’re Feeling: It’s Called Languishing. Artikkelen ble publisert i New York Times i april i år. Der skriver han:

«Languishing is a sense of stagnation and emptiness. It feels as if you’re muddling through your days, looking at your life through a foggy...